– Journalistene føler seg skyldige

Tirsdag ble en rapport om pressefrihet og medieutvikling lagt fram. Den digitale verdens frammarsj får mye plass.

PANEL: Fra venstre: Guy Berger, Trond Idås, Aina Landsverk Hagen, Osman Kibar og Kristin Skare Orgeret. Foto: Jenny Strøm

World TrendsFERSK: Den ferske rapporten legger mer ansvar på journalisten som individ. Foto: Ørjan RylandVed Høgskolen i Oslo og Akershus var det samlet en rekke pressefolk og forskere til lanseringen av UNESCO sin nyeste rapport om det journalistiske feltet. Rapporten vektlegger fire temaer: netthets, digitalt kildevern, ytrings- og pressefrihet, og sikkerheten til journalister. Rapporten faller under kommunikasjonsprogrammet til UNESCO.

 

– Problematisk å være observatør

I følge Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag, føler journalister seg skamfulle og skyldige ovenfor mentale traumer, spesielt vanskelig kan det være med åpenhet ovenfor sine kollegaer. Han sier det er et viktig å belyse tematikken, og bemerker at det krever mer sosial støtte og mer oppmerksomhet.

Videre uttaler Idås at netthets påvirker journalisten personlig, både med tanke på selvtilllit, frykt for sine nærmeste og sin egen sikkerhet, stress og personlige traumer. Dette er noe som blant annet kan lede til mentale lidelser. Idås trekker frem PTSD (posttraumatisk stressyndrom) som en reel fare, og da spesielt for journalister som jobber og opplever særlig vanskelige ulykker og hendelser. Han trekker frem 22.juli og tsunamien i 2004 som eksempler.

Offentlig debatt

Aina Landsverk Hagen, forsker på netthets og ytringsfrihet ved HiOA, mener at med sosiale medier og offentlige kommentarfelt har netthets blitt et sosialt problem. Det er noe som blir en del av den offentlige debatten. Videre peker hun på at journalister kan vise styrke og motstandsdyktighet i møte med hets i offentilgheten, men Hagen støtter Idås i at netthets også kan medvirke til stillhet og redsel.

– Det er viktig med støtte fra kollegaer og ledelse, og det er ikke kun snakk om å ha ytringsfrihet, men også frihet etter ytringer. Journalister trenger støtte og gjenkjennelse i møte med netthets og trakassering, sier Hagen.

Kildevern i den digitale verden

Guy Berger, direktør for ytringsfrihet og medieutvikling i UNESCO, var klar i sin tale om ytringsfrihet, og spesifiserte de alvorlige konsekvensene journalister og andre blir utsatt for etter ytringer. Berger trakk blant annet frem mennesker som blir trakassert, fengslet og/eller drept for sine uttalelser, som store trusler til ytringsfriheten og sikkerheten til blant annet journalister.

– Hvor frie er journalister egentlig til å utføre sin profesjonelle jobb? spør Guy Berger.

Berger poengterer videre vanskelighetene med kildevern i den digitale verden, men også viktigheten av å beskytte kilder. Osman Kibar, granskende journalist i Dagens Næringsliv, utdyper dette videre:

– Lovgivningen for kildevern trenger å bli oppdatert, men det må gjøres mer enn som så. Dette krever mer av journalistene, som har ansvar for å sikre sin egen metadata og beskytte  sine kilder. Dette blir mye vanskeligere med tanke på de digitale fotsporene man etterlater. Det er viktig å være observant og ta smarte forhåndsregler, sier Kibar.

Den uavhengige media

Videre konkluderer rapporten med at arbeidet fremover skal fokusere på å fremme medienes uavhengighet. Videre skal det vektlegges en universal tilgang til informasjon, og et mer retta fokus på journalisters og kilders sikkerhet. Det er planer om en ny rapport allerede til neste år.

Journalen tok en prat med paneldeltager Trond Idås: