Brannfarlige barnehager

Vi er i Heibergløkka barnehage i bydel Gamle Oslo. Barnehagen er avstengt med en port som ser ut som den skulle vært foran fengselet litt lenger nede i gaten. Innenfor porten er bakken dekket av gult løv. Barna har utetid, og bruker løvet som leketøy denne oktoberdagen.

– Se, en marihøne. Den er hard, og veldig, veldig liten, sier en jente til meg. Hun er en av de eldste.

– Hvor gammel er du? Hvorfor er du her? Oi, du har svart neglelakk.

– Nå er det ikke lenge til jeg har bursdag!

Ikke barnevennlig

Spørsmålene og kommentarer hagler fra de nysgjerrige barnehagebarna. Jeg forteller at jeg lurer på hva som skjer hvis det begynner å brenne i barnehagen.

For Heibergløkka barnehage er en av mange barnehager i bydelen som har fått anmerkninger for det elektriske systemet sitt. Denne barnehagen fikk i alt tretten feil å utbedre, i følge tilsynsrapporten fra Infratek.  Infratek er et firma er leid inn for å føre tilsyn med det elektriske anlegget i bydelens barnehager.

Ved en nærmere kikk inne i barnehager kjenner jeg igjen det som står i tilsynsrapporten. Barnehagen er preget av slitasje. De fleste varmeovnene er tildekket av støv. Noen er også tildekket av parkdresser. På lekerommet ligger en dukke under en ledning som, i følge rapporten, ikke er betryggende festet.

I første etasje finner vi et lite bad. På dette badet er det en liten varmeovn. Denne mangler jordforbindelse. Dette er farlige ting for små, nysgjerrige barnehagehender.

Pedagogisk leder og brannvernansvarlig Anne-Hege Ulland vet ikke når ting skal forbedres. Hun forteller at huset ble bygget i 1847 og var den gang landsted for professor Heiberg ved Universitetet. Nå er huset er fredet. Men det foreligger planer om en totalrenovering. Imidlertid er det foreløpig usikkert når dette skal skje.

– Dette er et gammelt hus, og det er en utfordring å kombinere brannsikkerhet og generell sikkerhet, sier Ulland.

Fanget bak gitter

Brannvernansvarlig tar meg med opp i andre etasje i barnehagen. Hun forteller om et vindu hvor det er spikret inn sperrer. Dette er for at barna ikke skal gå ut av vinduet og ut på taket. Men barnehagen har fått beskjed fra brannvesenet om å fjerne disse fordi vinduet skal kunne brukes som en rømningsvei ved brann.

– Oisann, de er visst ikke fjernet ennå, sier hun.

Brannvernlederen viser meg hvor smalt og vanskelig det uansett er å krabbe ut av dette vinduet, selv om sperrene hadde vært borte.

– Det er for langt å hoppe ut de andre vinduene i rommet, så hvis det blir brann i gangen, er vinduet ut mot taket den eneste muligheten, men det er veldig smalt. Også har det jo et gitter.

På den andre siden av gangen er det også et oppholdsrom. Her er det ikke sperrer for vinduet, og barnehagen har fått en ny branntrapp. Batul Ali på fem år synes det er spennende med den nye trappen.

– Denne branntrappen er ny. Vi må gå ned her hvis det brenner, men den er veldig bratt.

Ulland forteller at den var enda brattere før. Da måtte de ansatte i barnehagen bære barna ned en og en, fordi trappen var for bratt til at de klarte å gå ned alene.

Ingen tar ansvar

Heibergløkka barnehage har fått to påminnelser om utbedring av feil.  Mangel på å utbedre feil kan til slutt føre til dagbøter, og i verste fall til brann. Foreløpig er branntrappen det eneste som er utbedret i barnehagen.

Jan Cato Hovde er elsikkerhetsingeniør hos Infratek. Han forteller at det både er eier og bruker som er ansvarlig for å holde det elektriske anlegget i forskriftsmessig stand og at det brukes på riktig måte. I dette tilfellet vil det si at kommunen og barnehagen må dele både ansvaret og regningen.

Saksgangen i disse sakene går gjennom mange ledd. Justis- og politidepartementet har det overordnete ansvaret for sikkerheten. De delegerer ansvaret til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet leier så inn et nettselskap, for eksempel Hafslund, som eier Infratek, til å utføre tilsyn med de elektriske anleggene. Infratek leier deretter elektrikere til å utbedre de konkrete feilene.  Elektrikeren gir så tilbakemelding på hva som er utbedret.

Hafslund har skylda

Odd Stensby er enhetsleder og leder for den tekniske delen i bydel Gamle Oslo. Det er de  som har ansvaret for den praktiske utbedringen av feil, men Stensby mener det er Hafslund som må ta ansvaret for at feilene ikke blir utbedret.

– Hafslund sender ikke kopi av tilsynsrapportene til oss i bydelsadministrasjonen. Om de hadde gjort det hadde det ikke blitt noen første og andre gangs påminnelser om utbedring av feil.

Stensby sier at Hafslund sjelden sender kopi etter inspeksjoner. Ofte vet han ikke om at det har vært tilsyn. Han mener dette er et stort problem, og sier han har forsøkt å ta dette opp med Hafslund flere ganger.

-Hafslund sørger for å skape en irritasjon på måten de selv agerer på. De må endre sine rutiner slik at vi som har ansvaret blir orientert om feilene. Sånn det er nå gjemmer de bort rapportene, slik at vi ikke vet at det er noe avvik. Dette er veldig dumt, fordi det er i alles interesse at avviket skal lukkes med en gang. Vi er veldig lei oss for at ikke Hafslund gjør som de skal. Dette gjør brannsikkerheten dårligere. Det forverrer situasjonen i stedet for å forbedre den.

Direktør for Infratek elsikkerhet Tommy Skauen sier at det ikke foreligger en automatikk i forhold til at de skal sende kopi av tilsynsrapporten til bydelsadministrasjonen.

Han sier at originalen blir sendt til den barnehagen det gjelder, og at det etter dette er barnehagens eget ansvar å kontakte de som er ansvarlige for å utbedre feil.

– Hvis kommunen mener vi burde sendt dem en kopi, må vi bli bedt om det. Om dette gjelder en misforståelse, må vi jo prøve å rette opp i det. At ikke rapportene kommer frem til dem som er ansvarlige er jo ingen som er tjent med.

Batul tar meg i hånden og følger meg ut mot porten i barnehagen.

– Kan du et bilde av branntrappa en gang til, spør hun.