– Ikke råd til å avskaffe tigging

Et av regjeringens viktigste satsingsområde er ifølge dem selv å øke politibemanningen. Statsbudsjettet for 2010 gir ikke Oslo-politiet ressurser til å fjerne tigging, mener byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

– Kommunen har rett og slett ikke midler til disposisjon, i henhold til tigging. Man må se at tigging er et problem, og rette offentlig oppmerksomhet mot det, sier byrådslederen.

– Det er først og fremst sentrumssonen som er hovedutfordringen. Det er her de fleste oppholder seg. Man ser likevel at det strekker seg utover, og jeg ser ikke bort ifra at det kan spre seg videre til andre bydeler, sier byrådslederen.

– Ingen ser oss

– Jeg skjønner de vil ha oss vekk. Det er jo ingen som jubler når vi kommer akkurat. Men samtidig er det heller ingen som ser oss. Ingen. Derfor skjønner jeg ikke helt hva alle maser om, sier 34 år gamle Ann, som ikke ønsker at etternavnet publiseres på Journalen.no

Ikledd tykke ullklær og lue kikker hun ned i koppen med småmynter. Det er to plussgrader og hun skjelver på hendene. Travle bein strener forbi.

Hun har satt seg ned ved trikkholdeplassen på John Colletts plass, i bydel Nordre Aker. Her tar hun turen innom fra tid til annen.

– Det har blitt mange om koppen i sentrum. Det er også der penga ligger. Men jeg liker meg her oppe, forklarer hun og kikker seg rundt.

Ann har tigget penger i snart ti år. Noen ganger hver dag, og perioder der hun har latt være.

– Synes du det har blitt flere tiggere den siste tida?

– Det er jo klart, sier Ann og himler samtidig med øynene.

Hun mener det etter hvert kan samles flere tiggere utenfor sentrumsområdet, dersom plassene i sentrum blir «fulle».

– Er Nordre Aker i så fall en attraktiv plass å tigge på?

Ann tar seg en kort tenkepause, kikker litt på dem som går forbi og studerer koppen sin med foreløpige 67 kroner.

– Jeg synes det. Det er deilig å komme hit og ta det litt rolig en gang i blant. Jeg tror flere kan tenke det samme. Her møter man ikke så mange kjentfolk, sier hun og humrer litt for seg selv.

– Det er nemlig her rikingene holder til, legger hun til, og smiler.

Ikke ulovlig

Politi- og påtalemyndighetene bevilges 1,3 milliarder kroner ekstra i budsjettforslaget for 2010. Disse pengene er øremerkede, og ingen midler er rettet spesifikt mot avskaffing av tigging.

– Det er ikke ulovlig å tigge i Norge, men politiet har mulighet til å bortvise dem hvis de er pågående og plagsomme, sier Martine Laeng, kommunikasjonsrådgiver i Oslo politidistrikt.

Selv ser hun ikke på selve gatetiggingen i Oslo som et stort problem, og sier politiet ser tendenser til at omfanget av organisert tigging har gått ned.

Denne nedgangen skal ha skjedd etter Norge innførte overgangsregler for innvandring fra Romania og Bulgaria i 2007. 13 av 15 av de gamle EU landene har også innført restriksjoner.

I 2006 forsvant løsgjengerloven som blant annet forbød tigging. Fjorårets debatt gikk på å gjeninnføre denne loven i Norge. Det har ikke skjedd så langt.

– Et stort samfunnsproblem

Byrådsleder Røsland vil gjenreise fjorårets tiggerdebatt som tilsynelatende har blitt lagt på is.

– Hvor stort problem mener du tigging er i Oslo?

– Det er et stort samfunnsproblem. Man trenger ikke å tigge til livets opphold i velferdsstaten Norge. En betydelig del av tiggingen er også organisert, mener byrådslederen.

Det er først og fremst den organiserte tiggingen Røsland kunne ønsket midler til å avskaffe. En situasjon uten noen tiggere ville være ønsketenkning, mener han.

– Det er ikke bare leit for dem som står der. Det er også unødvendig, sier Røsland.

Selv om det har vært en vekst i retur av stasjoner som ikke har oppholdstillatelse i Oslo, er tigging i gatebildet fortsatt et utstrakt problem, ifølge byrådslederen.

Andre vil hevde omfanget av organisert tigging er overdrevet.

Kirkens Bymisjon avsluttet i fjor den toårige undersøkelsen «Rett i koppen», der de blant annet har kommet fram til at påstanden om at det ligger organisert tigging bak er betydelig overdrevet. De har ikke kommet fram til konkrete tall.

Amfetamin, valium og vold

– Jeg synes man bør se det fra vår side og. Jeg føler meg ikke som et samfunnsproblem, sier tiggeren Ann i Nordre Aker.

Hun sier hun har fått en skeiv start på livet. Hun vokste opp med amfetamin, valium og alkohol. Et daglig innslag av vold var også en selvfølge. Det hendte ofte hun knabbet amfetamin eller valium av foreldrene. Dermed var det hele i gang.

Nærmest likegyldig tar Ann opp en krøllet tobakkspakke med Petterøes 3. Hun ruller sammen en halvfet, knuslete rullings.

34-åringen kremter høylytt, før hun fortsetter:

– Det er også feil å si at vi ikke trenger å tigge. Folk har jammen ikke peiling på hva de snakker om. Prøv å leve på en minstetrygt i måneden og se hva du får ut av det, sier 34-åringen med rynkede øyenbryn og veivende armer.

Hun ønsker ikke å uttale seg om organiserte tiggermiljøer.

Opptil 200 kroner

Journalen.no ble med henne ned til Karl Johan. Det er lite folk på John Colletts plass, så hun vil prøve lykken et annet sted.

Bortover sentrumsgaten sitter tiggere og tjener inn til livets brød. Noen sitter passivt innpakket i tykke klær, andre går aktivt rundt og henvender seg til forbigående.

– Her ser man det. Hva er liksom problemet med dette her, spør 34-åringen som stiller seg helt uforstående til byrådsleder Røslands utsagn om tiggere som et samfunnsproblem.

– Vil man ikke gi penger, så lar man være. Så enkelt er det, fortsetter hun.

En ny sigarett er rullet og Ann gjør klar koppen.

– Hvor mye tjener du i løpet av en dag?

Hun tar et dypt drag av rullingsen og rasler litt med småpengene. Pengene telles.

– Tja. På en god dag, kanskje 200 kroner. Lørdager kan jeg tjene mer. Men det kommer an på hvor lenge du holder på og hvor påtrengende du er, sier Ann.

–Påtrengende?

– Nei, altså: Alle har jo sin stil. Men sitter man helt stille med hue gjemt mellom beina, får man ikke mye ut av dagen altså, forklarer Ann og demonstrerer.

– Du kan’ke sitte sånn her, gjentar hun.

34-åringen tar fatt i koppen, tørker av seg smilet og rasler bort til forbipasserende på Karl Johan.