Lokalsamfunnet tar grep

Det er onsdag formiddag. Akerselva flyter stille. På dagtid vandrer nyforelskede par side om side med lekende barnefamilier, men når mørket bryter frem er det unge narkoselgere som tar over. Dette har blitt et stort problem for nabolaget. Ulla Kusnitzoff har i seks år bodd med utsikt over Akerselva. Det siste året har hun, sammen med et flertall av beboerne i området, sett seg lei av å føle seg utrygg i eget nabolag. Istedenfor å sitte inne å bekymre seg, har de tatt tak i problemet.

– Vi har utført en rekke naboaksjoner med sikte på å skape en tryggere atmosfære i nærmiljøet. Det har blitt hengt opp bannere med påskriften ”Vi bor her, vi ser deg, ikke kjøp dopet ditt her”, og det har blitt arrangert grillkvelder og joggeturer med fokus på å ta området rundt Akerselva tilbake, forteller en engasjert Kusnitzoff.

Lokal mobilisering kan se ut til å ha hatt en virkning. Kusnitzoff kan fortelle salg av dop er blitt mindre synlig enn tidligere.

Det er likevel ikke alle som er enige i denne fremgangsmåten. Ida Svantorps balkong ble aldri dekorert med et klartalende banner. Dette var et bevisst valg fra hennes side.

– Det er selvfølgelig positivt at folk velger å engasjere seg i nærmiljøet. Tiltakene som er satt i gang minner dessverre mer om en heksejakt. Det er viktig å se at det utbredte problemet med salg og kjøp av dop rundt Akerselva er et utrykk for et større samfunnsproblem som asyl-, integrerings- og narkotikapolitikk.

Hun spekulerer videre i om at naboaksjonene kun vil forflytte problemet ned mot Grønland, som muligens har et dårligere utgangspunkt for å sette i gang lignende aksjoner.

I 2004 ble plata-aksjonen satt i gang ved Oslo S. Hovedformålet var da å begrense bruk og omsetning av narkotika i Oslo sentrum. Resultatet ble isteden at problemet forflyttet seg til Grünerløkka.

Natteravner

Naboene er ikke de eneste som har bemerket seg det økende problemet rundt Akerselva. Frelsesarmeens frivillighetssentral satte i september i år i gang med rekruttering av natteravner til det belastede Grünerløkka-området. Den ferske pensjonisten Reidar Norheim er en av de frivillige som har vist et positivt engasjement for å få en løsning på situasjonen. I juni gikk han av med pensjon, og allerede 9. oktober var han, sammen med ni andre, ute og patruljerte gatene.

– Vårt formål er å være synlige i gatebilde. Det er naturlig at terskelen for å utføre en kriminell handling er høyere når en blir observert. Ser vi tilløp til temperaturstigning er vi der for å kjøle det ned, forklarer Norheim.

Med refleksvest og joggesko viser han en tilstedeværelse i lokalmiljøet, hvor han ønsker å trygge gatene. Han vil likevel ikke rette noen pekefinger mot de som styrer.

– Vi har et godt samarbeid med både politi og bydelsadministrasjon. Ethvert tiltak vil bidra til å gjøre bydelen tryggere. Ønsker man å få noe gjort, nytter det ikke å sette seg ned og vente, men å vise samfunnsengasjement. Slikt engasjement vil være med på å blåse liv i gatene igjen.

Vekterordning trukket tilbake

Høsten 2008 vedtok Oslo kommune å bruke to millioner kroner på å leie inn et privat vekterselskap. I februar i år ble det satt i gang en prøveordning hvor vekterne, med tilstedeværelse som sitt viktigste våpen, gjorde seg godt synlige i gatebildet. Selv om tilbakemeldingene var mange og positive valgte likevel bydelsutvalget å trekke tilbake vekterne på prinsipielt grunnlag. Tilbudet opphørte 25. mai. I vedtaket grunngis dette på følgende måte:  

Bydelsutvalget (BU) er prinsipielt uenig i vekterordningen, eller beboervaktordningen som tiltaket har blitt kalt i senere tid. Dette er en privatisering av en offentlig oppgave til en aktør som verken har nødvendig myndighet eller kompetanse til å ivareta borgernes sikkerhet. BU kan derfor ikke støtte en utvidelse eller forlengelse av dagens ordning, slik Fremskrittspartiet legger opp til.

Leder av bydelsutvalget (BU), Hilde Larsen, mener at vekterne skapte en falsk trygghet og var med på å forflytte problemet. De ønsker heller å hvile sin tillitt på politiet. Det er likevel få politimenn i sikte langs Akerselva på kveldstid. Det er ikke lenge siden narkoselgere nærmest kontrollerte området fullstendig etter mørkets frembrudd. Flere er bekymret for at dette igjen kan bli tilfelle.

Ulla Kusnitzoff er en av dem som har reagert negativt på at vekterordningen ble nedlagt. Hun mener at fordelen med vekterordningen var at de gjorde seg synlige, og på den måten skapte en trygghet for både barn og voksne.

– Politiet spaner ofte i sivilt antrekk eller kjører forbi i biler. Dette skaper en avstand til de lokale fremfor å ha en beroligende effekt, sier hun oppgitt.

Hilde Larsen (BU) er enig i at det er et problem om en ikke føler seg trygg i sitt eget nabolag.

– Er det tilfelle at gatene føles utrygge er det et tegn på mangel på oppfølging. Selv om det er viktig med samfunnsengasjement kan en likevel ikke skyve alt ansvaret over på lokalbefolkningen.

Et tryggere Oslo

Kåre Stølen, stasjonssjef ved Grønlands politistasjon, understreker at de har en langsiktig helhetlig plan ut 2010 rettet mot narkotika problematikken i Oslo politidistrikt.

– På grunn av få ressurser har vi tidligere ikke vært fornøyd med innsatsen vi har gjort i dette området. Det har nå vært en positiv utvikling. Vi har fått 100 nye sivile stillinger i år, som skal bidra til å skape et tryggere Oslo, sier Stølen.

Han ser positivt på lokalbefolkningens engasjement og viser til et tett samarbeid.

– Det viktigste er å skape en trygghetsfølelse for publikum. Vi har møter med de lokale, hvor de jevnlig blir oppdatert på situasjonen. Bare i september ble det tatt 513 hovedsakelig ved Akerselva-området.

Ifølge Soria Moria 2-erklæringen vil regjeringen øke politibemanningen ved å sikre fortsatt høyt opptak av politistudenter. En viktig målsetting er også å fortsette arbeidet for å få et mer synlig og tilgjengelig politi.