Finner veien i Sofienbergparken
Kunststudenter arrangerer fysisk personlighetstest.
Blant høstgule løvtrær kunne man i går være vitne til en personlighetstest litt utenom det vanlige i Sofienbergparken i Oslo. Ivrige studenter fra Westerdals School of Communication hadde brukt hele den kalde novembermorgenen på å sette opp en såkalt "lifesize personlighetstest", en hinderløype som skulle hjelpe folk med å oppdage sine sterke sider uten å måtte ta en skriftlig test. Lyden av taktfast hamring fyller parken, og nysgjerrige hundeluftere og fødselspermitterte fedre og mødre kikker bort på installasjonen som snart er klar for åpning.
– Hvor er veiviserskiltet? roper en av de småstressede arrangørene. Det er visst på vei, sammen med varm kakao og store mengder pepperkaker.
Studentene gjestet i går TV2-programmet Waschera, der de blant annet fikk mobilgründeren Idar Vollvik til å skrive en limerick, samtidig som de fortalte om prosjektet sitt.
For "someone nice"
Hilde Jegthaug, som har utstyrt seg med fem gensere for å kunne være utendørs hele dagen, er en av fire studenter som står bak eventen. Bakgrunnen for prosjektet er en oppgave de har fått om å "do something nice, for someone nice". Inspirasjonen til å sette opp en fysisk personligehtstest, fikk de gjennom å gjøre research på temaet arbeidsledighet. I følge SSB lå arbeidsledigheten på 3,2 prosent i August, og antallet arbeidsledige fra mai til august økte med 22 000 personer.
– Målgruppen for prosjektet er alle som lurer på hva de vil med livet sitt, sier Jegthaug.
Både grunnskoleelever og de som går på videregående, samt studenter og folk i arbeidslivet blir ønsket velkommen til å teste ut om de befinner seg på rett spor. Arrangørene håper testen vil hjelpe folk til å finne nye evner ved seg selv.
– Vi er jo kunststudenter, ikke psykologistudenter. Derfor er det viktigst for oss å gjøre noe som folk synes er inspirerende og underholdene, og vi håper vi kan få folk til å tenke litt nytt, sier Jegthaug.
Hilde Jegthaug og de andre i gruppa har jobbet hele dagen med forberedelser. Foto: Johanne Hoffart
Virrvarr
Det første steget man må gjennom for å gjennomføre testen, er å bli spådd av en overdimensjonert spå. Denne forteller deg hvilken sti du bør velge som inngang til personlighetstesten, som kan være den omsorgsfulle, den kreative, den teknisk anlagte, eller andre personlighetstrekk. Etter å ha pløyd seg gjennom poster som diktiskriving, ballongblåsing, lakrisspising og gjort diverse fysiske aktiviteter, vil man ende opp i en kategori som kanskje er en annen enn den man hadde trodd man skulle ende i.
– Løypa vi har laget er jo et skikkelig virrvarr, akkurat slik som student- og arbeidslivet kan være til tider. Gjennom designet vi har valgt, prøver vi å hjelpe folk med å finne den rette veien for seg, enten man er god på praktiske, teoretiske eller fysiske utfordringer, sier Jegthaug.
Selv har Jegthaug ambisjoner om å jobbe med teaterscenografi, og håper på å kunne få en fot innenfor i miljøet, for så å jobbe seg oppover i bransjen.
Overraskende resultater
De første som drister seg til å prøve testen er to jenter i barneskolealder. De er ikke så nøye på å komme seg gjennom alle postene, men løper like gjerne til det som ser morsomt ut. Én bestemmer seg for å male et bilde, en annen danser "thrillerdansen" til Michael Jackson-rytmene som fyller den ellers rolige høstdagen. Resultatet var det visst ikke så farlig med, de kommer aldri så langt som til mål.
Flere av postene ga rom for kreativ utfoldelse. Foto: Johanne Hoffart
Etter hvert er det flere som ikke kan stagge nysgjerrigheten, og som bare må bort og kikke. Noen klager over dårlig rygg og mangel på motivasjon, men mange velger å gå løypa. På avstand kan det se lettere surrealistisk ut, at tilfeldig sammensatte mennesker vandrer rundt i en lettere kaotisk og fargerik oase, midt i en av Oslos mange parker.
– Kom igjen! Du må danse enda mer! ropes det fra en av arrangørene på sidelinja.
Etter en stund er dikt- og limerick-treet fylt av fargerike lapper, ballonger blåst opp, og lerretet dekortert med maling i alle farger. Etter den strabasiøse turen , setter mange pris på en varm kopp kakao. Noen fikk overraskende resultater, andre helt som forventet. De fleste gir uttrykk for at det uansett er morsomt at folk arrangerer noe som er lærerikt og inspirerende, som alle har adgang til.
Jeanine Gammelsrud assisterer de som prøver seg til Micahel Jackson-rytmer. Foto: Johanne Hoffart