Osloskolen best på den nasjonale prøven i engelsk

Alle Norges femteklassinger har nettopp blitt evaluert med nasjonale prøver, og resultatene fra engelsktesten kom mandag. De nasjonale prøvene er generelle tester som hvert år måler elevenes ferdiheter i matte, lesing og engelsk på 5. og 8. trinn. Osloskolen gjorde det svært bra i år, og i engelsk ligger den hele 0,2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. På Tåsen skole i bydel Nordre Aker, var elevene spesielt flinke, og assisterende rektor kan fortelle at de aldri har gjort det så bra som i år.

Flinke elever på Tåsen

I andre etasje i den nyoppussede skolebygningen har klasse 5b akkurat startet timen sin. 

En av elevene i klassen, Nora Heyerdahl på 10 år, fikk bare én feil på engelskprøven sin og er veldig fornøyd.

- Jeg har bodd to år i USA, da, så for meg var det ikke så vanskelig, sier hun.

Klassekammeratene Johanne Gregers (9) og Bror Sundell (10) er enige.

– Prøven var ikke så vanskelig, forteller Johanne.

– Men oppgavene ble litt verre mot slutten, legger Bror til.

Høyere nivå enn i fjor

Selv om elevene klarte seg bra, var det enighet både blant dem og lærerne om at prøven hadde høyere nivå i år enn i fjor.

– Vi øvde på sånne eksempelprøver fra året før på internett, og de var mye lettere! forteller Nora.

Johanne tror at de kanskje har tatt bort de letteste oppgavene i testen.

– Hadde de? undrer Nora, før hun konkluderer med at det må jo være logisk.

– De enkle hadde man jo kanskje klart uansett, og da blir det jo litt greiere for oss for da slipper vi å bruke tid på dem, sier hun.

Ikke målrettet undervisning

Barna forteller at de øvde ganske mye til prøven hjemme, og de visste helt fra i fjor at de nasjonale prøvene var i vente.

– Man kunne øve i sommerferien og ta tester, for eksempel på Aftenposten sine internettsider, forteller Johanne.

– Det gjorde ikke jeg, sier Nora bestemt.

– Ikke jeg heller, kommer det kjapt fra Bror.

Mange kritiserer de nasjonale testene for ikke å være representative fordi de mener det har blitt satt inn storoffensiv for å forberede elevene med undervisning rettet spesielt mot prøvene. Dette mener Tåsen skole at de ikke har gjort.

– Vi har ikke drevet spesiell målrettet undervisning til prøvene. Elevene har fått se på tidligere tester og tatt dem på internett, men ellers har vi bare fulgt læreverkene, forteller Miriam Sandbakken, engelsklærer på 5. trinn.

Lærer gjennom lek

Det er tydelig at undervisningen fungerer godt, for elevene synes engelsk er veldig gøy. De tre tiåringene blir kjempeivrige når de forteller om spill og leker de bruker når de lærer engelsk. De forklarer energisk om staveleken ”bing” og at man kan spille bevegelsesspillet Twister på engelsk for å lære mer. Alt med store bevegelser og en smittende entusiasme.

– Også den ”ta hånden på hodet-leken!”

– Ja, den er gøy. Man sier at man skal gjøre en handling, på engelsk, da, og så gjør man det. Det lærer man mye av. Jump on your table, or something.

– Gjorde han det den gangen?

– Ja.

– Ja, sant det, det var gøy!

Bror mener han lærer mest engelsk av å snakke med folk.

– Jeg var i India og feiret bursdag. Da snakket jeg engelsk med de som jobbet på hotellet. Det var en som kunne norsk, men det fleste måtte jeg snakke engelsk med, forteller han.

– Jeg skjønte veldig mye av det de sa. Men ikke alt da selvfølgelig.

- Språk holder verden sammen

Elevene er enige om at det er viktig med språk, og synes det er bra å lære det på skolen.

– Det er smart å kunne engelsk for å snakke med folk, sier Johanne.

– Ja, de fleste land i verden snakker jo engelsk, så da kommer man langt, forteller Bror.

– Språk holder verden sammen, mener Nora, som også snakker flytende tysk.

Bror har lært seg litt indisk, men ellers er det mest engelsk det går i.

– Men når man bor i USA får man litt rar ’r’, synes Johanne.

– Engelsk ’r’ er mer tydelig, sier Bror, og straks samles stemmene deres i et kor av ’r’-er uttalt på forskjellige måter.

– Rrrrr! Jeg skarrer, jeg, opplyser Nora.

Ulike teorier

Hvorfor Osloelevene gjør det bedre enn resten av landet er det mange teorier rundt. Lærer Miriam Sandbakken kan vise til høyere timetall i Oslo enn i distriktene og en mer resultatorientert skole:

– Det er en litt annen mentalitet rundt resultater her i Oslo, og så er det jo en aktiv storby. Ting går fortere her enn på landet, forteller hun.

Elevene tror derimot at det har med familiene i Oslo å gjøre.

– Det kan hende jeg er litt på villspor nå, men jeg tror at det er mange foreldre i Oslo som jobber med viktige og kompliserte ting, kanskje på universiteter og med utlandet. Og da vil de vel at barna skal være like flinke. Så mange blir påvirket av foreldrene og får mye hjelp hjemmefra, resonnerer Nora.

Johanne nikker bekreftende.

– Det bor jo også veldig mange her, poengterer Bror.

– Så da må det jo være flere som er flinke?