Elevene må hjelpe seg selv
På Lambertseter videregående skole har de leksehjelp, men uten lærere.
På Utdanningsetatens hjemmeside for Oslo kan man lese om de nye leksehjelptilbudene som kom i høst. Lambertseter videregående skole får nå økonomisk støtte av Oslo kommune for å kunne holde et slikt tilbud på ettermiddagstid.
“For at du skal føle deg faglig ivaretatt satser vi på en blanding av lærere og dyktige VG3 elever som leksehjelpere”, heter det på Utdanningsetatens hjemmeside.
Men når Journalen kommer på besøk, er det ingen lærere til stede. Noen av elevene har klumpet seg i små grupper for å hjelpe hverandre med oppgaver de ikke forstår. Mange sitter og gjør leksene sine helt alene.
– Det er ingen lærere her. Noen ganger kommer det noen tredjeklassinger, men de jobber med sine egne ting, sier andreklassing Aqsa Arshad (17).
Hun og venninnen Adila Khan (18) har satt seg sammen med klassekamerat Didrik Roest (17) for å diskutere en kjemioppgave.
De synes ikke det er så lett å sitte alene med oppgavene, men de forteller at de får mye ut av leksene når de får hjelp av hverandre.
Hør deres meninger om lekser her.
Et samlingssted
Bak i rommet står det en tavle på hjul. På veggen bak tavlen henger et whiteboard og en hylle med tusjer. Men ingen av dem er i bruk.
Elevene ser ut til å ha det hyggelig. De prater og ler, men konsentrerer seg om leksene innimellom.
En av elevene triller inn en tralle med små porsjonspaier og oppskåret frukt. Det er bare å forsyne seg. Her er alt gratis. Trallen plasseres midt på gulvet og elevene forlater plassene en liten stund for å hente seg mat.
– Maten er det beste med leksehjelpen, smiler førsteklassing Mari Helene Flaathen (16).
Sammen med venninnene sine bruker hun tilbudet først og fremst til å ha et sted å være mellom skolen og trening.
Klassevenninnen Ingrid Christensen (16) forteller at hun har lang reisevei hjem, og at det er fint å kunne sitte her og være sosial i stedet for å bruke tiden på å reise frem og tilbake.
– Men det er også greit å få gjort unna leksene rett etter skolen. Da har man det ferskt i minnet, sier Christensen.
Ny rapport om effekten av lekser
Den siste uken har lekser og leksehjelp blitt diskutert. Bakgrunnen for debatten er en ny rapport som er skrevet av forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten viser at elever får mindre ut av lekser enn tidligere antatt. Det kommer også frem av rapporten at de som får minst ut av leksene, er elever fra ressurssvake hjem. Rønning har tidligere uttalt til Dagsavisen at en grunn til dette kan være at de ikke får like god hjelp fra foreldrene som elever fra ressurssterke hjem.
Rønning beskylder dagens leksesystem for å ta for lite hensyn til at barn har ulike oppvekstvilkår. Et sentralt spørsmål i debatten har derfor vært om det hadde vært bedre å forandre skolehverdagen slik at elevene får et alternativ til lekser.
I forbindelse med rapporten undersøkte Rønning elever fra 4. til 8. klasse, men også i den videregående skolen er lekser omdiskutert.
Ingvild Vestre Sem (16), Ingrid Christensen (16) og Mari Helene Flaathen (16) er skeptiske til effekten av lekser.
Skal bli bedre
Marte Rønning sier til Dagsavisen at det ikke er leksene i seg selv som er problemet, men måten de blir gitt på. Hun mener at lærerne gir oppgaver som ikke egner seg som hjemmearbeid.
Ved slike tilfeller kan man ty til leksehjelptilbudet. Rådgiver Bjørn Serkved ved Lambertseter vgs forteller til Journalen at de til nå ikke har hatt mulighet til å ha lærere tilstede den dagen det er realfagshjelp.
– Foreløpig har vi hatt tredjeklasseelever som hjelper til på tirsdager og onsdager, men etter vinterferien vil elevene også ha muligheten til spørre lærere om hjelp.
Serkved forteller at det allerede er lærere tilstede den dagen det er leksehjelp i fremmedspråkene, men at tilbudet skal bli utvidet.
– Jeg har uansett inntrykk av at elevene setter stor pris på tilbudet vi har. De får mat som kantinen har laget og kan ha det sosialt mens de gjør lekser etter skoletid.