Lovlig å utestenge elever

I forrige uke skrev Journalen at skoleelever blir nektet adgang til matvarebutikker og sentre i skoletiden. Butikkeierne ønsker å verne butikkene sine fra gjengproblemer og nasking, mens elevene føler seg urettferdig behandlet og ser ingen god grunn til å skulle holdes utenfor.

Assisterende butikksjef ved Meny Ringnes Park Pål Erik Johnsen sier at de bruker utestenging fordi noen skoleelever oppfører seg bråkete, noe som skremmer andre kunder.

– Vi vil jo selvfølgelig ha kunder. Det er jo de vi tjener penger på. Vi ønsker at alle skal føle seg velkomne til å handle hos oss, men når elevene kommer inn i butikken og vandaliserer, skremmer kunder og stjeler, kan vi ikke ha dem her, forteller han.

Elever har også tidligere blitt utestengt fra Meny i Horten og Coop Marked i Stavanger.

Greit å utestenge

Juridisk sett er det ingen diskrimineringslov som hindrer at elever kan utestenges fra butikkene i skoletiden. Det sier Marianne Jenum Hotvedt ved Institutt for privatrett. Og så lenge utestengelsen er saklig begrunnet, for eksempel for å unngå tyverier, er det heller ikke i strid med andre regler.

Hør hva Hotvedt sier her.

Martin Skaug Halsos fra Forbrukerrådet sier seg enig med både Hotvedt og den assisterende butikksjefen. Han mener det er greit å nekte elever adgang til butikken når det fører til forstyrrende bråk og uroligheter i lokalet.

– Det finnes nok mange grunner til at butikkene velger å utestenge elever i skoletiden. Det er tross alt privat eiendom som man har lov til å beskytte. Dersom de føler at eiendommen er utsatt, må de få lov til å lage visse forholdsregler, som å utestenge bråkmakere eller slippe inn elevene puljevis, sier han.

Likevel mener Halsos at ”nektes adgang”-skiltene kan oppfattes diskriminerende av elevene.

– De er kjøpere i likhet med alle andre. Dessuten har man jo gjort et valg som butikkeier når man starter butikk. Man åpner for en handel, og handelen er jo en tjeneste i det offentlige rom der det bør være adgang for alle.

Etisk problem

Problemstillingen er nærmest en etisk problemstilling, mener Halsos. Det finnes ingen lover som beskytter elever fra diskriminering, så det er fullt lovlig å utestenge elevene, men om man likevel bør gjøre det må man vurdere selv.

– Det er en vanskelig balansegang å finne. I utgangspunktet bestemmer butikkeier selv, men å henge opp et skilt for å henge det opp, er vel kanskje ikke helt riktig, sier han.

Hotvedt ved Institutt for privatrett er enig med Halsos at problemet er moralsk, ikke juridisk.

– Det er ingen lov som sier at man ikke kan utestenge noen på grunn av alder, med unntak av i arbeidslivet. Dermed bryter ikke butikkeieren diskrimineringsloven ved å utestenge elevene. Men man kan jo spørre seg selv hvor vidt det er moralsk riktig, sier hun.

Johnsen i Meny sier at det er ungdomsskoleelevene som er det største problemet. Fordi ungdommene ofte opptrer i gjenger, velger de å utestenge alle. Hotvedt tror det kan være vanskelig å løse det på noen annen måte.

– Jeg tror nok at butikkene gjør det på denne måten fordi dette er enkleste vei ut. Skal de begynne å lete etter enkeltpersoner vil det kreves mer, sier hun.