Lesesirkel gjør innvandrere gode i norsk
Minoritetsspråklige kvinner har hatt stort utbytte av en regelmessig lesesirkel på Furuset. Til jul tar det kanskje slutt.
Gruppeleder Barbro Thorvaldsen setter frem flere stoler i kinoteket på Furuset Deichmanske bibliotek.
– Forrige gang var vi førti stykker her, da ble det tett luft, ler hun.
Denne torsdagen dukker det oppe nesten tretti kvinner, både kjente og ukjente fjes.
– Vi begynner med en navnerunde: Hva heter du, og hva er din drøm? spør Thorvaldsen de oppmøtte deltakerne.
– Mitt navn er Deko, og jeg drømmer om å synge på teateret. Men vi må først lære oss godt norsk, så kan vi legge andre planer, sier Deko Mahmoud.
Mange i lesesirkelen har fullført flere norskkurs. For andre er lesesirkelen et av de første leddene i norskopplæringen.
Samtaler og diskusjon
Lesesirkelen på Furuset Deichmanske bibliotek er et nyopprettet tilbud for minoritetsspråklige kvinner. Annenhver torsdag møtes de for å lese og diskutere en skjønnlitterær historie. Her skal alle være muntlig aktive.
- Lesesirkelens metodikk er enkel, sier Thorvaldsen. Først introduserer vi dagens historie med bilder i boka. Damene ser på bildene, og forteller på norsk hva de tror historien handler om.
Etterpå leser Thorvaldsen én og én setning, mens damene repeterer i kor. Etter hvert kapittel er det refleksjonsspørsmål som deltakerne diskuterer i plenum. Blant annet skal de forsøke å definere abstrakte ting som vennskap.
– Vennskap er det man har med de man er glad i og bryr seg om, sier Noshaba Iftikhar.
Hun ønsker å bli lærer når hun har blitt enda flinkere i norsk. Iftikhar er veldig fornøyd med den nye lesesirkelen.
– Jeg har vært her én gang tidligere, og liker det veldig godt. Vi har mange fine samtaler. Det er mange vanskelige lyder i muntlig norsk, og her lærer vi å uttale dem riktig, sier Iftikhar.
Bruker skjønnlitteratur
Thorvaldsen mener biblioteket er en svært viktig arena for mennesker som har lyst til å lære seg norsk. Hun vil at skjønnlitteraturen skal bli en større del av norskopplæringen.
– Jeg tror at skjønnlitteratur skaper større glede over språket enn hva pedagogiske tekster gjør. Her er det et ubrukt potensial. Skjønnlitteratur tilpasset norskopplæring er nesten ikkeeksisterende, sier Thorvaldsen.
Hun har skrevet en serie på tre bøker kalt «Leseglede». Dette er en samling skjønnlitterære historier. Språket er relativt enkelt, men problemstillingene er aktuelle for voksne.
Frem til jul
Lesesirkelen hadde sitt første møte 9. september, og det holdes møter annenhver torsdag frem til jul. Etter nyttår er det derimot usikkert om lesesirkelen fortsetter.
Toril Høimyr jobber med fremtidsprofilen til Deichmanske bibliotek. Hun sier at lesesirkelens fremtid vil bli avgjort av en evalueringsgruppe.
– Denne høstens møter har vært finansiert av Groruddalssatsingen, men det er uklart om dette vedvarer neste år. Vi har sendt inn en prosjektsøknad som vil besvares i nær fremtid, sier Høimyr.
Fornøyde deltakere
Krishnavernie Sivashankar har vært med på alle lesesirkelmøtene.
– Lesesirkelen gir meg et mye større muntlig utbytte, sier Sivashankar.
- Lesesirkelen her på Furuset er lærerik fordi vi er så muntlig aktive. Her blir vi godt kjent med de som møter opp, og vi har det morsomt sammen.
Både Thorvalsen og damene i lesesirkelen ønsker å fortsette lesesirkelen over nyttår. Nå er det bare finansieringen det står på.