Hundene blir mindre og dyrere
Menneskets beste venn blir nå påkostet mer luksus.
–Nei, Pan. Ikke under bordet!
Marianne Moen har hatt Pan i ett år. En energisk labrador som elsker lek og oppmerksomhet. Og oppmerksomhet skorter det ikke på.
Marianne Moen mente i utgangspunktet at hun ikke bruker særlig mye penger på sin hund. Men når hun regnet sammen det hun hadde brukt på ett år, ble hun likevel overrasket over hvor høy summen ble.
Pan kostet 12.000 kroner i innkjøp og med utstyret hun trengte i startfasen, veterinærutgifter og mat ble prisen hun har brukt på sin hund hittil på 26.000 kroner. Dette var prisen for det mest nødvendige mener hun.
Ifølge Statistisk sentralbyrå brukte vi i 2008 969 millioner kroner på handel for og med kjæledyr, mens det i 2009 hadde økt til 1,06 milliarder kroner. Pengene brukt på veterinærtjenester hadde økt enda mer fra 1,65 milliarder kroner i 2008, til 1,8 milliarder kroner i 2009.
Moen understreker at 26.000 kroner ikke inkluderer alle tingene og møblene Pan har spist opp. Pan har ikke vært med på hundekurs, og de tar henne heller ikke til hundefrisør. Likevel blir slike ekstratilbud mer og mer vanlige.
Hunder med høyere utdanning
De siste ti årene har det vært en stor økning på antall hunder, spesielt små hunder, som tar hundekurs. Hundeakademiet tilbyr 13 forskjellige kurs, i tillegg til privat undervisning. De mener at den vanligste hundeeieren som tar kurs hos dem, bruker mellom 2000 og 3000 kroner på kurs. Men de har flere kunder som har fått dilla på hundekurs og som har kommet tilbake hver måned i over 3 år. Når det som regel koster 1700 kroner i måneden å gå på kurs, blir dette raskt en dyr hobby.
I Oslo blir det flere og flere små hunder. Denne økningen har med å gjøre at de fleste som bor i Oslo bor i leilighet, og her er det bare plass til en liten hund. De små hunderasene har ofte mer behov for godt pelsstell og gjør byens hundefrisører flittigere besøkt. Full pakke hos hundefrisør koster mellom 400 og 700 kroner avhengig av rase og størrelse. En collie vil for eksempel gjerne være billigere å frisere enn en gordon. For utstillingsklipp tar de gjerne betalt per halve time og her er også rasen avgjørende for sluttsummen.
Påskeferie for hundene
På Granbakken hundepensjonat står det 40 hunder og bjeffer i kor. Veterinær og daglig leder, Erik Norum, har hatt fullt belegg på sitt hundepensjonat i påsken. De har plass til 40 hunder, og hundene bor i egne celler og får mat alt etter behov. Trenger de spesialkost tar eierne med dette selv. Styrer Erik Norum er selv dyrlege og driver både dyreklinikken og pensjonatet som har åpent heile året. Vanlig pris per døgn på hundepensjonatet er 260 kroner i døgnet. I skoleferier tar de ekstra betalt. Da koster det 340. Hundene er stort sett fra Oslo og Bærum.
–Vi har veldig mange faste kunder. Hundene er ikke her hver ferie, men relativt ofte. Noen kommer igjen hver sommer, og noen hunder er her ett par helger i året. Dette varierer veldig, sier Norum.
Se hvordan hundene har det på hundepensjonat her.
Hundene blir hver dag luftet tre ganger i luftegården til faste tider. Der luftes de en og en da spesielt hannhundene kan finne på å kjekke seg litt. Mange eiere bestiller ekstra gåturer for hundene sine, og hundene kan få full overhaling med kloklipp, fjerning av tannsten, eller operasjoner under oppholdet. Norum har inntrykk av at mange av de faste kundene bruker de fleste tjenestene som er tilgjengelige for hundene sine.
Hund på kafe
I Sagveien i Oslo kan byens hunder møtes på kafe. Daglig leder Vigdis Johnsen savnet et sosialiseringstiltak for byhunder, og bestemte seg for å starte hundebutikk med egen hundekafe.
Som designer av yrke ville hun lage et konsept som fanget det urbane livsstilskonseptet som man har i Oslo. Hun mener at Oslo ikke er hundevennlig nok, og mener det burde florert av tilbud. Dermed startet hun hundebutikken Pet Shop Girls.
Vigdis Johnsen ble alvorlig syk, sykemeldt, mistet jobben og fikk hund. Etter dette fikk hun lyst til å begynne på nytt. Hun ville få et annet fokus enn karriere, mas og jag. Hun trodde i utgangspunktet at hun ikke kunne ha hund på grunn av allergi, men oppdaget at dette ikke var noe problem.
–Det var verdens største lykke, understreker Johnsen.
Vigdis Johnsen håper flere vil bidra med et bredere tilbud for hunder som passer med dagliglivet til den enkelte hundeeier. Hun etterlyser hundeparkene hvor hundene kan få løpe fritt . Og hun etterlyser flere steder hunder kan få sosialisert seg. Flere møteplasser både for hundene og eierne.
–Pruter sikkert på Luis Vuitton også
Butikken til Johnsen gikk bra før finanskrisen. Etter den opplevde hun en bråstopp i omsetningen. Folk ville bare handle på tilbud. Pruting er ikke noe Johansen har sansen for, og hun vil ikke pushe varene sine på noen.
–Jeg har ikke det strengt tatt nødvendige. Nylonkobbelet som koster 39 kroner stykket finner du ikke her. Vi er for de som ønsker seg det litt ekstravagante. Da pruter man ikke. De pruter sikkert på Luis Vuitton også, de som kommer hit og pruter!
Mindre plass, mer fokus på utseende
Johnsen er den eneste i Oslo som har lov å selge Juicy Couture-klær til hunder. De som handler dette er ikke de som handler Hennes og Mauritz til seg selv understreker hun. Skal man spotte kunder på utstyr kan man se designerveskene på damearmene til de som kommer inn.
Homofile menn er også et stort publikum for Pet Shop Girls. Mannfolk kjøper i større grad det de har lyst på, mener Vigdis. Stamkundene er en viktig stamme. Pet Shop Girls samarbeider med en hundepsykolog som holder sine kurs der, men hører ikke inn under samme geskjeften.
De som har tupperwareboller stående på en avis handler ikke på Pet Shop Girls. Vigdis tror at det blir viktigere at utstyret til hunden passer til resten av leiligheten din når man bor i leilighet i byen, ettersom man har mindre plass. Man får et ekstra filter for hva man vil ha.
–Hvis limegrønt er veldig populært, så vil du gjerne ha limegrønt til hunden din også, mener Johnsen.
Marianne Moen og Pan har ikke vært på Pet Shop Girls og handlet. Men litt hverdagsluksus med noen ekstra godbiter i ny og ne er hun ikke fremmed for å by Pan på.
– Det er ingen vits i å ha hund dersom man ikke skal få skjemme dem litt bort, smiler Marianne og rusker Pan i pelsen.