Palestinerleiren blir kunstnerkollektiv

- Vi har fått inn rundt 25-30 søknader og må nå gå sammen og velge ut fem-seks personer. Helst skulle vi hatt med flere, men vi har ikke så god plass i leiren, forteller leder for prosjektet, Ashraf Khoffash.

Han er en av omlag 30 palestinske papirløse som i snart seks måneder har hatt tilhold i demonstrasjonsleiren. Med hjelp fra de andre beboerne, har han satt i gang et prosjekt hvor etablerte kunstnere inviteres til å bo i leiren over en lenger periode.

Vil nå flere

- Vi prøver å velge ut folk fra et vidt spekter slik at vi får med artister fra flest mulig kunstformer. Til nå har vi fått inn søknader fra både performance-artister, fotografer, skulptører og en sceneforfatter, forteller Khoffash.

- Er prosjektet et stunt for å få mer oppmerksomhet rundt asylsøkerne i leiren?

-  Vi promoterer ikke oss selv, men saken vi står for. Intensjonen er å nå ut med vårt budskap til et bredere spektrum av folk, til folk som ikke går forbi Hausmannsgate hver dag, men som kanskje likevel tar turen fordi de ønsker å se kunsten, sier han.

Nytt fokus på utlendinger

Khoffash mener prosjektet, i tillegg til å belyse asylpolitikken som leiren demostrerer mot, også kan bidra til å endre det han mener er et ensidig negativt fokus på utlendinger.

- Det er mye snakk om utlendinger i sammenheng med voldtekter og folk som gjør alt for penger. Men i virkelighet er vi er ikke sånn. Vi er ikke disse mennene, forteller Khoffash.

Gjennom prosjektet ønsker han og vise hvem individene i leiren er, og bidra til en bredere fremstilling av utlendinger.

-  Vi vil vise at vi ikke er sure folk som bor på gata og skriker bare etter sine rettigheter, men at vi kan bidra med noe nyttig i samfunnet, sier han.

Endrer ikke tidsfristen

Den 6. desember skal byråd for miljø og samferdsel, Ola Elvestuen avgjøre fremtiden til demostrantleiren. Beboerne i leiren ønsker å bli frem til sommeren, men kommunen har tidligere gitt signaler om at fristen blir satt til et tidligere tidspunkt. Elvestuen sier kunstprosjektet ikke kommer til å endre fjerningsprossesen.

- De må forholde seg til at dette er et friområde. Vi kan ikke ha en permanent bebyggelse enten det er en demonstransjonleir eller en kunstkoloni.

- Har noen klaget på leiren?

- Det finnes ingen konkrete klager, men dette er et prinsipiellt spørsmål. Det finnes andre måter å drive politisk aksjon eller utføre kunst på, som ikke innebærer å overta et grøntområde, sier Elvestuen.

Kroppsliggjør politikken

Aschehoug-forfatter Demian Vitanza (27) er en av kunstnerne som er plukket ut til å være med på prosjektet. Han er den første kunstneren som skal bo i leiren, og forteller at han ikke ser noe problem med å bli satt i sammenheng med palestinernes sak.

- Dette er et statement som primært handler om de papirløses livssituasjon. Dette er en av de viktigste politiske sakene vi har i Norge i dag, fordi hele menneskesynet vårt står på spill, sier Vitanza.

Han forteller videre at han  ønsker å forstå situasjonen fra innsiden, og ikke kun som en observatør fra utsiden.

- Vi er nødt til å forstå politikken vår med kroppen og ikke bare med hodet. Jeg håper å kunne øke min og andres bevissthet om de papirløses situasjon ved å bo sammen med dem, avslutter han.