Skole-Oslo har voksesmerter

På grunn av en uventet stor økning av elever må barneskolene Linderud og Veitvet på Bjerke i Oslo ta imot flere barn enn de kan. Situasjonen er prekær, og løsningene få, for det som ifølge Oslo kommune er den største elevstallsveksten siden 2. verdenskrig.

– Kommunens skolekapasitet er i ferd med å bli for liten, sier rektor Bjørn Ekren ved Linderud skole.

– Må bygge ett klasserom i uka

Han forklarer at det er et skrikende behov for å bygge nye skoler i hele Oslo, og også på Bjerke.

– I tillegg til å bygge nye skoler, må man også gjøre om strukturen. Ungdomsskoler blir barneskoler, videregående skoler blir ungdomsskoler og så videre. Det er fordi det er på de laveste alderstrinnene det øker nå, sier han.

– Dette er en krise som på lang sikt gjør at man må bygge ett klasserom i uka for å holde tritt. Det er den populære måten skolebyrådene sier det på, forklarer Ekren.

Linderudveien bytter skole

Det er ikke faste geografiske inntaksgrenser for skolene i Oslo, men veiledende, ifølge rektoren. Disse veiledende inntaksgrensene må endres. Kapasiteten ved Ekrens skole er allerede sprengt, og de tar inn 23 fem-åringer mer enn de har plass til denne høsten. Ved Veitvet skole, om lag en kilometer unna, er situasjonen enda verre.

Rektor Dag Petter Ulvin ved Veitvet forteller at skolen per i dag er bygget for to klassers skoleløp. På grunn av den enorme elevtallsveksten har kommunen nå besluttet å endre inntaksområdet for skolen, slik at de får 30 ekstra barn inn. Hovedsakelig kommer disse fra Linderudveien, et boligområde som ligger mellom Linderud skole og Veitvet skole. Veien ble flyttet fra Linderud skoles inntaksområde til Veitvets i høst.

– Det er det ikke plass til, og for oss oppleves dette som en belastning, sier rektor Ulvin.

Han forteller videre at driftsstyret ved skolen har uttalt seg sterkt imot endringene, og viser til det de har sagt om saken.

– For det første er det snakk om plassen, altså at det blir trangere for barna. For det andre blir trafikken i området større. Med enda en klasse fra Linderudveien vil foreldre måtte kjøre barna til skolen i større grad, og da blir det flere biler i trafikk. Dessuten blir SFO-ordningen full, og vi er sterkt bekymret for at tredje klasse ikke vil kunne få være på aktivitetsskolen mer, sier Ulvin.

Til slutt nevner rektoren at det rett og slett blir for mange lærere ved skolen, og at det ikke er lokaler til å huse alle.

Kan ikke skylde på Utdanningsetaten

Prognosene for befolkningsveksten i området har endret seg kraftig på et halvt år, og uventet mye i forhold til tidligere forventninger. Dette er hovedårsaken til at skolene nå er overfylte, men Ulvin mener skylden ikke kan tillegges Utdanningsetaten.

– Dette er utenfor deres kontroll. Samtidig ser vi at 35 prosent av de som skrives inn på skolen flytter til et annet område før skolestart, enten det er ut av sentrum eller til et annet inntaksområde.

Dette skjer blant annet fordi barn som skrives inn i år allerede har søsken som går på en annen skole enn de sendes til. Et problem også rektor Ekren er kjent med.

– Det som foregår nå er at over 30 skoler får endret inntaksområdene, og det betyr at mange tredje til fjerde-klassinger har småsøsken som må begynne på en annen skole. Det er ikke gode nyheter for de som har barn her på Linderud. Men samtidig så er det sånn at det er så fullt overalt at det må en måte blir akseptert, sier Ekren.

15-18 milliarder kroner

Thorbjørn Geirbo er prosjektingeniør i enhet for analyse i avdeling for byutvikling i Oslo kommune, og jobber med problemstillingene rundt befolkningsveksten. Han mener en av de store utfordringene er de forskjellige skolenes uteareal.

- Vi har en intern kommunal diskusjon om hvor mye uteareal man må ha for hver elev i de forskjellige skolene. En av løsningene er å endre kombinerte barne- og ungdomsskoler til å bare være barneskoler, gjøre om videregående skoler til barneskoler og så videre. Dessuten har elevene på de forskjellige trinnene grenser for hvor langt de kan bevege seg til og fra skolen, sier Geirbo.

Utfordringene er altså mange, og Oslo kommune har kommet fram til at byggingen av i snitt ett klasserom i uka de neste ti årene vil koste mellom 15 og 18 milliarder norske kroner.

- Kunne man sett dette problemet tidligere?

- Jeg har jobbet her i tre år, så veldig mye historie har jeg ikke, men antageligvis, ja. Det er utviklings- og kompetanseenheten som jobber med disse fremskrivningene, basert på Statistisk sentralbyrå. Oslo kommune fordeler egentlig bare disse tallene på de forskjellige bydelene, og til det er det knyttet veldig stor usikkerhet. Jo lengre ned i geografisk nivå man går, jo større usikkerhet får man. Folk må jo få flytte dit de vil, sier Geirbo.

50 nye prosjekter

Ifølge Oslo kommunes hjemmesider vil en samlet elevtallsøkning frem mot 2022 kunne anslås til rundt 17 600 barn. En skolebehovsplan foreslår over 50 nye byggeprosjekter, samt økt kapasitetsutnyttelse og videre justering av inntaksområder.

Høringsfristen var 21. oktober, og slik det står nå vil både Linderud skole og Veitvet skole slite med plassmangelen lenge. I likhet med svært mange Oslo-skoler.