Munch-feber i utlandet - her hjemme er det stille

- Jeg liker dette på grunn av fargene, sier danske Kamme Jørgensen bestemt og peker på maleriet «Skipsdekk i storm». Et røft og forvillende hav er malt med tykke, hvite penselstrøk.

Hør og se hva turistene synes om Munch.

Edvard Munchs malerier har tatt på seg vinterfrakken i utstillingen «Fornemmelse av snø» på Munch-museet. Blålige toner og søvnige nattehimler har trukket publikum til Tøyen den siste uken. Og nå står de der, med armene i kors, bøyer seg sakte mot maleriene, myser og legger hodet på skakke.

Likevel er det i det store utland at Munch har høstet størst anerkjennelse det siste halvåret.

Gjemmes bort

For mens Munchs moderne blikk har opplevd hyllende presseoppslag og 300.000 besøkende på fire måneder på Pompidou-museet i Paris, er verdenskunstneren knapt synlig på nettsidene som henvender seg til turister og besøkende i Norge og Oslo. På visitnorway.com og visitoslo.com er Munch langt fra et enkelt tastetrykk unna.

Mona Raa Ravndal i Innovasjon Norge avviser imidlertid at Visit Norway bevisst dropper Munch i sin markedsføring av Norge.

- Munch-museet er ikke noe vi ignorerer. Men Norge er ikke i like stor grad som enkelte andre land kjent for kunst og kultur. Naturen er hovedattraksjonen i landet vårt, og derfor blir også naturen mest brukt i markedsføringen, sier hun.

Nedgang i besøkene

Her hjemme har Munch-museet hatt 3.500 færre besøkende sammenlignet med rekordåret i 2010 med 128.000 besøkende.

- Nedgangen må sees i sammenheng med høstutstillingen i Universitetsaulaen, sier informasjonssjef Sture Portvik og forklarer at de mistet mange turister i denne perioden.

- Men det er helt klart et tankekors at så få besøker Munch-museet her hjemme, sammenliknet med utstillingene i utlandet.

- Hva tror du er årsaken til at så få nordmenn finner veien til Munch-museet? 

- Vi er primært en idrettsnasjon. Kulturinteressen er rett og slett ikke så stor, svarer Portvik, som ikke ønsker å legge all skyld på den manglene markedsføringen av verdenskunstneren.

Portvik tror likevel at det går i riktig retning. Han mener den internasjonale hyllesten har spilt en viktig rolle.

- Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så, siterer guiden med en gruppe skoleelever som følger flittig etter når hun tripper videre til neste maleri.

Trenger en større arena

Et tysk pensjonistpar forteller at de er på dagsbesøk i Oslo med Kiel-fergen. Munch-museet ble et naturlig valg ettersom Munch hadde fått hele to sider i den tyske riksavisen Die Welt for kort tid tilbake. Franskmannen Hervé Rindzunski svarer med en selvfølgelighet at han har sett Munch på Centre Pompidou.

- Det var en utstilling uten Madonna og Skrik, og dermed fikk en annen side av Munch spillerom. Nå er vi kommet til Norge for å se mer av Munch, sier Hervé, som tar seg god tid ved hvert eneste maleri.

Munch-museet opplever ukentlig henvendelser fra kunstinstitusjoner som vil låne Munchs malerier.

- Alle vil bytte med oss, så vi håper jo på en ny og moderne arena slik at vi også kan ta imot større utstillinger, som for eksempel Van Gogh, sier Portvik.

I løpet av høsten 2012 skal det avgjøres om Munch-museet forblir på Tøyen, eller flyttes til Tullinløkka.

- Det er hyggelig på Tøyen, men plassen er altfor liten. Bygget er som en flyplass, og halvparten av arealet går til sikkerhet. Det er langt inn til kunsten her, sier Portvik.

Julie Obert og Hervé Rindzunski har allerede sett Munch på Centre Pompidou. Det fristet derfor med en tur til Norge og Munch-museet.

Går sin seiersgang i Europa

Utstillingen «Det moderne øye» går nå videre til Schirn Kunsthalle i Frankfurt i februar. Kronprinsesse Mette-Marit skal åpne utstillingen, og medieoppmerksomheten blir trolig stor.

Deretter skal utstillingen videre til Tate Modern i London under sommer-OL. Og så, i november, skal utstillingen hjem til lille Tøyen. Forberedelsene til Munchs 150-årsjubileum i 2013 allerede i full gang.

- Det har tatt tid før man har forstått betydningen av Munch, men vi håper så klart at norske reiseguider, som blant annet Visit Norway, følger etter, sier Portvik.

- Jeg har nemlig besøkt land hvor det er flere som vet hvem Edvard Munch og Henrik Ibsen er, enn som vet at det finnes et land som heter Norge.