Frelsesarmeen åpner dørene for trengende
Når gradestokken kryper under ti minus, finnes det en redning for de som ikke har noe sted å bo.
Utenfor Frelsesarmeens lokaler midt i Oslo en mandags kveld står elleve rumenere og hutrer rundt en liten fakkel som de prøver å varme seg på. Et kvarter forsinket kommer en bil med Frelsesarmeens logo rundt hjørnet og det tar ikke lang tid før rumenerne endelig kan kjenne varmen bre seg i kroppen da de kommer inn i det som kalles Templet.
I et stort og lyst kirkerom bæres det inn grønne feltsenger som settes tett i tett. De ser ikke spesielt gode ut, men dette er nok det beste, og kanskje eneste, alternativet til mange av de som har kommet.
- Natt til søndag var det 94 personer her, og vi venter like stor pågang i dag. Derfor har vi satt ut 100 senger i kveld, forteller David Vågeng, som er en av tre ansatte fra Frelsesarmeen denne mandagskvelden. I tillegg til et par frivillige er de en knapp besetning som skal huse over 100 slitne mennesker.
Flest menn
Klokken nærmer seg ti, og flere og flere samler seg i gangen. Mange nasjonaliteter er representert: rumenere, andre østeuropeere og noen afrikanere. Det er flest menn, kun et fåtall av de oppmøtte er kvinner.
- Vi åpner ikke dørene til sovesalen før kvart på elleve, men fra klokka ti åpner vi kafeteriaen der de kan ordne seg mat og få i seg noe varmt å drikke, forteller Alexandru Tanasie.
Han er også ansatt av Frelsesarmeen, og hans rumenske opprinnelse kommer godt med da kun et fåtall snakker norsk eller engelsk. På bordene legger de besøkende fram den medbrakte maten sin. Nistene består vanligvis av grønnsaker og hele loffer, men noen har også med seg en pakke med pølser.
Alle er velkomne
Tanasie stiller seg i døra inn til sovesalen for å skrive inn de som skal overnatte.
- Hit kan hvem som helst komme, forteller Tanasie mens han skriver inn en etter en. Det eneste kriteriet er at de gjennomgår en helsesjekk og registrerer seg på legevakta før de kommer hit.
- Hello my friend! En rumener stopper opp i døra, og fører en rask og hyggelig samtale med Tanasie på rumensk. Han nikker og smiler. Tanasie kan fortelle at han kjenner igjen de fleste ansiktene og kan mange av navnene.
Nordmenn er det ikke å se utenom de ansatte og frivillige.
- Templets lokaler er først og fremst for romfolk eller de som har kommet til landet som arbeidssøkere. For nordmenn finnes det flere andre alternativer, sier David Vågeng.
Takknemlige rumenere
Costea Nicolae er en av de mange som trekker inn i varmen de kaldeste nettene.
- Det er veldig kaldt ute, og dette tiltaket er til god hjelp, forteller han. Når han ikke sover her må han sove ute, og det blir veldig kaldt selv om det er varmere enn ti minus.
- Den første natten vi tilbrakte i Norge hadde vi tenkt å finne ly et sted, men så fikk vi høre om dette stedet, fortsetter han. Vågeng bekrefter at det er jungeltelegrafen som gjør jobben med å få ut informasjon om Templet.
- Da vi åpnet på søndag, ringte Alexandru to stykker, og hele 50 personer sto på dørstokken da vi åpnet. Folk er veldig positive til tilbudet, de takker og smiler. Det er en veldig hyggelig jobb.
- Det er helt avgjørende hvis vi skal være her, sier Nicolae, som er overrasket over å ha blitt tatt så godt i mot. Han håper myndighetene i Romania kan se på norske myndigheter som et godt eksempel.
Hvordan hadde vinteren vært om du ikke kunne sove her?
- Det hadde jeg ikke klart, da hadde vi dratt hjem igjen.
Nulltoleranse for rusmidler
Når så mange mennesker er samlet på liten plass, oppstår det alltid noe knuffing, og det er derfor ekstra viktig å ikke tillate alkohol eller andre rusmidler.
- Om noen kommer og er tydelig beruset, ber vi dem ta seg tjue minutter ute så de får muligheten til å bli litt mer edru, forteller Vågeng. Hvis noen tyr til vold eller seksuell trakassering er det rett ut.
Trangt om plassen
Til nå har de aldri måttet avvise noen, men den problemstillingen kan snart oppstå.
- Jeg har hørt noen rykter om at det er busslaster på vei med rundt 100 romfolk, og de har vi ikke plass til, sier Vågeng.
- Dette er det største lokalet til Frelsesarmeen, så om det kommer flere, får vi vel bare låne Spektrum, sier han med en liten latter. Men alvoret ligger i blikket.
Utvidet tilbud
Eva Thømt, sosialfaglig ansvarlig i Frelsesarmeens rusomsorg, kunne fortelle at det var 120 som sov i Templets lokaler den natten Journalen var på besøk. Altså var kapasiteten sprengt.
I følge Morten Bakke, byrådssekretær for helse og sosiale tjenester i Oslo kommune, har kommunen utvidet tilbudet i år med 50 sengeplasser. Likevel påpeker han at det diskuteres hvor vidt de skal legge opp et slikt tilbud.
- Tilbudet er iverksatt fordi vi skal oppfylle våre forpliktelser, og for å sikre liv og helse til en utsatt gruppe. Vi løser likevel ingen problemer med å tilrettelegge for at folk skal sitte og tigge i Oslos gater, men samtidig skal vi også hjelpe folk i nød. Men jeg tror vi har funnet en god balansegang tilpasset våre utfordringer, skriver han i en e-post til Journalen.