Vil gi yrkesfagene høyere status

Kunnskapsdepartementet har begynt prosessen med å søke om å få arrangere et Europamesterskap i yrkesfag i Norge i 2018.

Bakgrunnen for ønsket om å arrangere er at interessen for yrkesfag er svært lav, spesielt i Oslo-området, og synkende i resten av landet. Ved å skape blest rundt de ulike fagene, håper Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet på å øke rekrutteringen og statusen til yrkesfagene.

Yrkes-EM er en konkurranse mellom lærlinger i ulike fag, på tvers av land i Europa. Konkurransen går ut på å produsere et produkt på best mulig måte, både når det gjelder kvalitet og tidsbruk. For eksempel skal man i frisørfaget utføre den beste klippen, i bilfaget skal man reparere en bil på beste og mest effektive måte, mens man i kokkefaget skal lage den beste retten.

Lav rekruttering

Kantina på Sogn videregående skole myldrer av liv. Ungdommene på denne skolen har, i motsetning til de fleste av sine jevnaldrende i Oslo, valgt en yrkesrettet utdanning. På en av Norges største yrkesskoler møter vi elevene Jonas Bjerk, Kevin Hellum Kristiansen og Christoffer André Wesenberg Fremstad. De går i andreklasse på klima-, energi- og miljøteknikk (KEM), og håper et arrangement som Yrkes-EM kan bidra til større rekruttering.

– Vi er bare fire stykker i klassen. Blikkenslager er et dårlig yrke om vinteren, og ingen har vel egentlig lyst til å fryse på et tak. Ikke er det spesielt godt betalt heller. Et Europamesterskap i yrkesfag kan kanskje være med på å åpne øynene til folk, og gi de et innblikk i hva som finnes og hva vi driver med, sier Christoffer André Wesenberg Fremstad.

F.v Christoffer André Wesenberg, Kevin Kristiansen og Jonas Bjerk er alle fornøyde med blikkenslagerutdanningen. Foto Elise Alexandra Gulbrandsen 

Guttene tror også at studiekompetansen, som gir mulighet til å søke høyere utdanning ved høgskole eller universitet, er attraktiv for mange og at de derfor prioriterer bort yrkesfagene.

– Mange orker ikke å jobbe fysisk, og vil heller sitte bak en pult og prosjektere og drikke kaffe på et varmt kontor. I tillegg er det mange som foretrekker studiekompetanse, slik at de har flere muligheter i framtiden, sier Kevin Hellum Kristiansen, mens han tørker hendene på den slitte, hvitflekkede arbeidsbuksa.

Utfordrende skolemiljø

– Vi må bare bite i det sure eplet og ta det vi får. Det florerer mange rykter om Sogn videregående skole, om blant annet narkotikabruk, slåssing, rasisme og dårlig miljø. Noe er sant, men ikke alt. Mye avhenger av hvilke venner man har og at man faktisk går på en linje hvor man trives, slår Kevin Hellum Kristiansen fast.

For guttene er ikke det å ta allmennfaglig påbygg, som gir studiekompetanse, etter endt yrkesfaglig utdannelse noe alternativ slik som opplegget er i dag.

– Påbygg er for slitsomt. Ti timer norsk i løpet av én uke blir altfor mye, sier Jonas Bjerk, mens han oppgitt støtter hodet i de grove arbeidshendene.

Vil holde alle muligheter åpne

Elisa Cespedes går studieforberedende, og må snart ta et valg for hvilken retning hun vil gå videre. Studieforberedende ved Sogn er et tilbud om et forberedende program før videregående skole. Grunnkurset er ment for elever som har bodd i Norge i få år, og som har fullført grunnskolen i hjemlandet.

– Jeg tror jeg skal velge musikk, dans og drama, som gir studiekompetanse. Det er best å velge noe som gir studiekompetanse, slik at man har muligheten til å begynne å studere ved et universitet senere. Jeg har venninner som har gått design og håndverk, og som nå angrer og sier de ikke vil bli frisør likevel, sier hun.

Hun mener at det ikke er lett å ta de riktige valgene da man er ung og at det derfor er få som velger en yrkesfaglig utdanning. I tillegg mener hun det er mange som har foreldre som velger for dem.

Må endre holdninger

I Oslo-området er det kun 20 prosent som søker yrkesfag. Utviklingsleder ved Sogn Vidregående skole, Anette Fossnes, sier til Journalen at de jobber hardt for å øke interessen og endre holdninger til yrkesfaglig utdanning.

– Jeg har inntrykk av at det er to ting som hovedsakelig hindrer elevene i å velge yrkesfaglige utdanninger. Det ene er at de tror det er en blindvei, det andre er at de ikke får lov av foreldrene sine. For oss er det viktig og synligjøre for elevene at det finnes mange karrieremuligheter, sier hun.

Utviklingsleder ved Sogn Videregående, Anette Fossnes, mener at holdningene til yrkesfag må endres. Foto Elise Alexandra Gulbrandsen

– Foreldregenerasjonen må endres. Vi merker spesielt at mange foreldre til elever med utenlandsk opprinnelse ikke kjenner til våre tradisjoner når det gjelder yrkesfaglige utdanninger, fordi håndverkeryrkene har lav status i mange land, sier Fossnes.

Hun mener at flere tiltak må settes i gang for å øke interessen for yrkesfaglig utdanning.

– Jeg synes vi burde endre studietilbudet, slik at vi får flere varianter og veier mot studiekompetanse. Påbygg er en mulighet, men det er en tøff vei å gå. Et bredere tilbud ville kanskje fanget opp de som egentlig vil gå en yrkesfaglig utdanning, men som er redde for en blindvei.

Ikke enkelt

I en epost til Journalen sier Siri Baastad, seniorrådgiver kommunikasjon hos Kunnskapsdepartementet, at de håper at et eventuelt Yrkes-EM vil være med på å åpne øynene til folk. Gjennom oppgavene i konkurransen vil hverdagen til fagarbeidere innenfor ulike fag bli tydeliggjort. Kunnskapsdepartementet håper dette vil føre til at flere vil forstå hvor kompliserte og krevende disse yrkene er.

– Å øke rekrutteringen til fag- og yrkesopplæringen er ikke en oppgave som kan løses med et enkelt tiltak. Vi håper at et Yrkes-EM kan være med på å øke oppmerksomheten og kunnskapen om yrkesfag generelt, både blant foreldre, elever, rådgivere og lærere. Gjennom oppgavene i konkurransen blir hverdagen til fagarbeidere innenfor ulike fag tydeliggjort, og flere vil forstå hvor kompliserte og krevende disse yrkene er, avslutter Baastad.