Betaler for toppstudentenes doktorgrad

Gode forskere trenger gode utdanningsinstitusjoner, og for å sikre gode makroøkonomiske forskere har Norges bank opprettet et eget stipendprogram for doktorgradstipendiater.

Det nyoppstartede programmet skal sørge for at de aller flinkeste studentene spesialiserer seg på pengepolitikk og finansiell stabilitet ved et av verdens beste universiteter. De tre utvalgte får hele oppholdet dekket av banken. Studentene får et årlig økonomisk stipend på 160.000 kroner, som de kan få opptil fire ganger i året. Til sammenligning er forskningsrådets satser for norske doktorgradsstipendiater drøyt 650.000 kroner i året.

En av dem som håper å kunne komme inn på programmet, er samfunnsøkonom Ella Getz Wold (25). Wold er usikker på om hun har det som trengs for å bli en av de tre utvalgte i Norges Banks program.

– Men hvis jeg skal ta doktorgrad, vil jeg gjøre det i utlandet, og da er dette programmet en unik mulighet, sier hun.

Internasjonalt nivå

– Kravet vi stiller er at du må studere samfunnsøkonomi ved ett av de 15 beste universitetene i verden, forteller professor Kjetil Storesletten.

Han er medlem i komiteen som som vurderer og velger ut kandidatene. I tillegg er han ansattt som professor ved Universitetet i Oslo og forsker ved sentralbanken i Minneapolis, USA.

Det er ikke det eneste kravet som stilles. I utysningen skriver banken blant annet at man må være forskningsassistent for banken ett år, og forske i Norge i etterkant av studiet.

Bli en fremragende forsker

Selv om programmet etterlyser toppstudenter, betyr ikke dette at gode karakterer automatisk gjør deg kvalifisert. Storesletten, som selv tok doktorgrad i USA, mener opplegget er svært verdifullt, fordi det sikrer Norge gode forskere.

– Det har en enorm verdi at folk tar doktorgrad i utlandet. Vi får ikke gode nok doktorgrader i Norge, fordi vi ikke har nok ressurser å følge opp studentene i den grad de trenger, sier han.

Han mener det norske utdanningssystyemet ikke tilrettelegger for enerne.

– I vårt program sikrer universitetenes opplegg at man får kursing og veildening som sikrer et godt grunnlag for en videre forskerkarriere, hevder Storesletten.

Ønsker seg flere stipendordninger

– Vi mener det er positivt at de som er aller best får benytte seg av ressursene som finnes ved eliteuniversitetene. Det ville de kanskje ikke kunne gjort uten denne muligheten, sier forbundsleder Alfred Sørbø og generalsekretær Astrid Sørland i Akademikerforbundet.

De mener likevel at en såpass liten ordning alene ikke kan ha stor påvirkning på nivået blant norske forskere.

– Skal dette ha stor effekt, må flere og mer omfattende ordninger settes i sving, påpeker de.

Se video hvor Alfred Sørbø utdyper Akademikerforbundets syn på saken:

– En vei inn

Ella Getz Wold er enig i at Norge trenger gode forskere på makroøkonomi, og tror at for mange kan slike ordninger være eneste mulighet.

– Programmet er et  godt grunnlag for nettopp en god forskerkarriere, for de som har slike ambisjoner, sier hun.

Professor Kjetil Storesletten er tydeligere i sin oppfordring til søkere:

– De aller beste bør studere på de aller beste universitetene.

Journalen har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, som ikke ønsket å kommentere saken.