Grønne fingre og geriljaplanting
Stadig flere Oslo-folk ønsker seg en hageflekk å dyrke grønnsaker og planter på. Nå stikker byens hageentusiaster spaden i jorda, og lager oaser i asfaltjungelen – på mer eller mindre lovlig vis.
I Oslo er det flere ledige områder uten bebyggelse. Hvorfor ikke bruke dem til grønne lunger for hageentusiaster uten egen hageplass? Tanken slo en handlekraftig gjeng med grønne fingre og en felles interesse for byutvikling i hovedstaden. Sammen lagde de hagefellesskapet Herligheten Parsellkollektiv, og bygde hagen på dugnad i løpet av én helg i fjor sommer.
– Herligheten er et midlertidig prosjekt som utnytter at det står ledige arealer i Bjørvika, og skal eksistere i tre år, sier styreleder Christoffer Olavsson Evju.
Han forteller at de i tillegg til planting på de ulike parsellene har startet birøkting på området, og planlegger å utvide tilbudet fremover.
– Vi har en skolehage som del av prosjektet, i tillegg til at det nå også vil være en barnehage på Sørenga som kommer til å drive en egen parsell. Etterhvert vil det også bli arrangert en rekke aktiviteter knyttet til brødbaking på området, sier Olavsson Evju.
Populære parseller
– I løpet av en uke i fjor mottok vi nærmere 4000 søknader. Det var en enorm pågang og interesse både for prosjektet og parsellene, sier Olavsson Evju. Takket være sponsorer fikk de utvidet det opprinnelige antallet parseller fra 50 til 100, men har foreløpig ingen konkrete planer om utvidelse.
Det er Bjørvika Utvikling (BU) som har ansvar for å utvikle de offentlige rommene i Bjørvika, og initiativet til etablering av parsellhagen kom fra dem. Inspirasjon til prosjektet fikk de fra samarbeidspartneren Amy Franceschini, en amerikansk kunstner som jobber med lignende prosjekter i organisasjonen Futurefarmers.
Økologisk dyrking på Blindern
Medlemmene i Blindern Studenthagelag har ulik bakgrunn, men deler en felles interesse for hagedrift og dyrking av økologisk mat. I hagen de har anlagt bak Helga Engs hus på Blindern, møtes de for å lære om hvordan man dyrker ulike grønnsaker og vekster i norsk klima.
Det er også en gyllen mulighet for sosialt samvær med likesinnede, og i hagen oppstår det ofte interessante diskusjoner om samfunnet vi lever i. Studentene får et bevisst forhold til matproduksjon, -tilgjengelighet og -priser, og nyter godt av produktene de selv dyrker.
I tillegg er det påvist helsefordeler ved å dyrke sin egen mat. En ny amerikansk studie utført av forskere ved Universitetet i Utah viser at de som er organisert i hagekollektiver generelt er slankere enn de andre i befolkningen.
Journalen besøkte Blindern Studenthagelag mens de forberedte hagen til en ny sesong. Hør reportasjen her:
Geriljaplanting i asfaltjungelen
Et annet håndfast bevis på den blomstrende hageentusiasmen i hovedstaden, er den såkalte "geriljaplantingen" som foregår i byens ledige rom. Geriljaplanting er ganske enkelt erobring av fellesområder ved "smugplanting", for eksempel ved planting av blomster i rundkjøringer. Enkelte geriljaplantere river også opp pyntevekster i parker for å gjøre plass til nyttevekster, og plutselig kan det dukke opp bærvekster i blomsterbed der alle som vil kan forsyne seg.
Selv om geriljaplanting tilsynelatende er et uttrykk for miljøbevissthet og kreativitet blant byens grønne fingre, er det ikke alle som lar seg imponere av den grønne geriljaen. Fenomenet, som er relativt nytt her til lands, har vært populært i flere byer verden over i en årrekke. Likevel er det fortsatt ulovlig å ta spaden i egen hånd i det offentlige rom.
Kom i gang!
Til de som ønsker å dyrke noe selv i urbane strøk, har Christoffer Olavsson Evju følgende råd:
– Det viktigste er bare å komme i gang! Enten man har en parsell, balkong eller vinduskarm, sier styrelederen i Herligheten Parsellkoloni.