– Vi ønsker ikke å ta en fem år lang utdannelse for å selge mascara, sier farmasistudent Ørjan Apeland. Men farmasøyter på apoteket har fortsatt et viktig samfunnsoppdrag, mener samfunnskontakt i Boots apotek Norge. Lite fristende å jobbe på apotek

På farmasistudiet lærer studentene å dyrke bakterier og blande salver, og de får innsikt i hvordan medisiner utvikles, produseres og skal brukes. I apotekene får studentene kun brukt denne kunnskapen til å gi råd og veiledning - oppgaver som frister lite for studenter, i følge farmasistudent Ørjan Apeland.

– Veldig få av de jeg studerer med ønsker å jobbe på apotek. Jeg har inntrykk av at folk helst vil jobbe i industrien, og selv har jeg mest lyst til å jobbe med produksjon eller utvikling av medisiner, forteller han.

Et yrke i endring

Tidligere foregikk også deler av medisinproduskjonen på apotekene; salver og tabletter ble laget på bakrommet, før de ble solgt over disk.Fremtidig forskerEtter endt studium vil Ørjan Apeland helst jobbe med andre ting enn kundeveiledning. I dag er apotekene i større grad blitt kommersielle butikker, hvor det selges sminke, godterier og andre varer som ligger langt utenfor apotekenes opprinnelige produktområde.

Apeland tror at dersom arbeidsoppgavene var mer som før i tiden, ville flere ønsket å jobbe på apotek etter endt utdanning.

– Med mer praktisk arbeid og ikke bare salg og rådgivning ville det virket mer interessant. Jeg ville nok trivdes bedre på apotek tidligere selv også, forteller han.

Må skape stolthet

Direktør for samfunns- og myndighetskontakt i Boots apotek Norge, Marit Andrew, er bevisst på at det er utfordrende å motivere farmasistudenter til å jobbe på apotek.

I tillegg til lite praktiske arbeidsoppgaver, er det et sterkt krav til effektivitet; lønnsomheten av apotekdrift er ganske lav, og mange apotek sliter med lav bemanning og travle arbeidsdager.

– Det er viktig å skape stolthet rundt kjernerollen til farmasøyter på apotek i dag, som er veiledning om riktig medisinbruk. Studentene må se at farmasøytene har et viktig samfunnsoppdrag når det gjelder dette, og at de med sin kunnskap fyller en rolle ingen andre kan, sier Andrew.

Det kommer stadig nye medisiner på markedet, og folk bruker både flere typer og større mengder legemidler enn før. Andrew mener dette gjør at veiledning fra farmasøytene bare blir viktigere og viktigere.

– Vi må bli flinkere til å fortelle studentene de gode og riktige historiene om hvordan det er å jobbe som farmasøyt på apotek, og informere om hvor viktig deres yrke er, forteller hun.

– Nødvendig kommersialisering

Det er mange årsaker til at apotekene har endret seg mye de siste årene. Kravene til kvalitet og produksjonshygiene har gjort at medisiner ikke lenger lages på apotekene, samt at småskalaproduksjon blir dyrt i lengden. Etter at en ny apoteklov ble innført i 2001 ble det også mulig for andre enn farmasøyter å eie apotek, og kjedene gjorde sitt inntog.

Med kommersielle eiere og krav til inntjening har det vært nødvendlig for apotekene å utvide produktutvalget. Med lave priser og reguleringer fra myndighetene mener Andrew at denne utviklingen har vært helt naturlig, og ikke truer apotekenes rolle.

– Det er ikke farlig å være mer butikk, så lenge man er minst like mye apotek, understreker hun.

Trives likevel

Selv om få farmasistudenter i utgangspunktet ønsker å jobbe på apotek, ender mange av dem opp med å gjøre nettopp dette. Apoteker David Hall er en av dem. Han jobber ved Vitus apotek St. Georg i Oslo.

Uventet arbeidsplassApoteker David Hall forteller at han trives overraskende godt i jobben. Foto: Belinda JørandliStort sett går arbeidsdagen til Hall med til å behandle resepter og veilede kunder, samt at han som apoteker har ansvar for driften og det økonomiske ved apoteket.

– Under studiene var det nok ikke denne jobben jeg så meg selv i, men det å jobbe som farmasøyt på apotek er faktisk mer interessant enn jeg hadde sett for meg. Jeg trives veldig godt, fastslår han.

Hall setter pris på de mange daglige kundemøtene, men forteller at han også godt kunne tenkt seg mer variasjon i arbeidsoppgavene.

– Å lage medisier kunne vært et fint innslag i arbeidet, men det er jo klart at det er verken lønnsomt eller vil ha samme kvalitet som på fabrikkene. Og dersom man vil holde på med produksjon så kan man jo søke jobb andre steder, sier han.

Sosiale farmasøyter

Apotekenes 6500 ansatte ekspederer årlig omlag 45 millioner kunder. Andrew forteller at der farmasøyten tidligere kunne være ganske tilbaketrukket, må han i dag være glad i å snakke med mennesker.

– Gode kundemøter og god rådgivning krever trening, og vi sørger for både opplæring og materiell for å hjelpe de ansatte til å føle seg trygge, sier Andrew.

– Ved å bidra med sin kunnskap til å veilede og hjelpe folk, kan man også som farmasøyt på apotek utføre små mirakler hver dag, avslutter hun.