Minnet ofrene for Holocaust
Kunnskap og ansvar var stikkordene under markeringen av den internasjonale Holocaustdagen i Oslo.
Den gamle synagogen i Calmeyers gate, har blitt omgjort til jødisk museum. Når Journalen kommer på besøk er vinduene mørke og dørene stengt. Det har vært brann i lokalene. Ferden går inn en bakvei og ned en bekmørk trapp. I kjelleren er kontorene badet i lys.
Sidsel Levin har en travel dag. Direktøren for jødisk museum, har nettopp hatt besøk av to stortingsrepresentanter. De har diskutert en ny handlingsplan mot antisemittisme. Nå har hun tatt seg tid til et intervju, før minnesmarkeringen nede på Akershuskaia.
– Den internasjonale Holocaustdagen har blitt en viktig dag, sier Levin.
I 2005 designerte FN dagen som offentlig minnedag. Den gang var det 60 år siden sovjetiske tropper stormet inn i de største konsentrasjonsleirene Auschwitz og Auschwitz-Birkenau.
Det skjedde den 27. januar og er bakgrunnen for at minnesmarkeringen finner sted denne dagen. I Oslo blir det årlig arrangert en markering ved Minnesmerket over deporterte jøder på Akershuskaia.
– Det er en offisiell markering over hele verden, det gjør dagen spesiell. Å stå der nede på kaia er et sterkt øyeblikk.
Under 2. verdenskrig drev nazistene med statlig organiserte folkemord. Totalt 25 millioner sivile ble myrdet, av dem var seks millioner av jødisk opphav. Massemordene har i ettertid blitt kjent som Holocaust.
– Hitler vant ikke, men det var ikke langt unna
Noen timer senere står flere hundre mennesker samlet nedenfor den massive, middelalderske festningen. For snart 72 år siden ble 532 norske jøder deportert herfra i fangeskipet "Donau". I kulden og snødrevet blir folkemengden møtt av sigøynerdronningen Raya Bielenberg. Hennes rå og intense stemme bølger ut over kaien, og setter tonen for resten av markeringen.
Blant de tilstedeværende er Hans Majestet Kong Harald, og den eneste gjenlevende norske jøden fra konsentrasjonsleirene, Samuel Steinmann. De får se seks jødiske skolebarn tenne fakler og minnes sine forfedre som ble ofre for Holocaust.
Det eneste som bryter stillheten er kråkeskrik og et redningshelikopter på oppdrag. Forstander i det mosaiske trossamfunn Ervin Kohn forteller historien om da hans barnebarn kom til verden for nøyaktig to år siden.
– På denne dagen fikk jeg en sterk følelse og bekreftelse på at Hitler ikke vant. Men det var ikke langt unna, sier Kohn.
Fortiden i fokus
Ett tema skilte seg ut i årets Holocaustmarkering. Det er i år 200 år siden den norske Grunnloven ble innført. Det var en av datidens mest moderne og demokratiske grunnlover, men en torne har alltid stukket ut. Paragraf 2, den såkalte "Jødeparagrafen" som hindret jøder, jesuitter og munkeordener adgang til landet. Jødene fikk adgang i 1851, mens munkene fikk komme til landet i 1897. Først i 1956 ble forbudet mot jesuittene opphevet.
Guri Hjeltnes mener at paragraf 2 gjorde det mulig for Vidkun Quisling å gjeninnføre jødeforbudet i 1942.
Blant talerne var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og krigsveteran Bernt H. Lund. De snakket alle om viktigheten av å huske fortiden og være oppmerksomme på hva som skjer i samfunnet vårt. Kunnskap var det gjennomgående budskapet.
Se utklipp fra talene her.
På kontoret til Sidsel Levin, dukker spørsmålet om å være jødisk nordmann opp.
– Det var et fryktelig vanskelig spørsmål! utbryter Levin lattermildt.
Etter en lengre tenkepause svarer hun alvorlig.
– Mange jøder opplever det som vanskelig å leve som jødisk i Norge. Flere velger å flytte til større jødiske samfunn i andre land og storbyer.
Hun forteller om viktigheten av tiltak som skaper bedre holdninger og motvirker fordommer mot jøder i Norge.
– Bedre kunnskap er stikkordet. Nordmenn trenger mer info, bli fortalt historien, ikke bare om Holocaust, men også hvordan jøder har levd hverdagsliv i det norske samfunnet i 160 år, sier hun.
Sidsel Levin om å være norsk jøde:
Suppe og sosialt samvær
Etter minnemarkeringen deler folkemengden seg. Noen vender hjem, resten hutrer seg sammen i Fanehallen på Akershus festning. Inne i varmen venter en skål smakrik minestronesuppe. Det er ikke plass til alle de oppmøtte på de mange åttemannsbordene som er satt opp. Praten summer under fanene som har gitt hallen sitt navn.
Håkon Harket, forlegger og skribent av blant annet "Jødehat" jobber med ny bok i forbindelse med grunnlovsjubileet. Han har gjort en grundig undersøkelse om hvordan "Jødeparagrafen" ble stemt inn i Grunnloven. Fra talerstolen gir Harket publikum et innblikk i tankegangen til framtredende eidsvollmenn, som Christian Magnus Falsen og Nicolai Wergeland. Det var en naturlig holdning blant de store tenkerne å være skeptiske til jøder for 200 år siden.
– Det opplyste sinnet er ikke fjernt fra det onde, filosoferer Harket.
Sidsel Levin mener det var en av de fineste markeringene hun har tatt del i, der hun sitter i Fanehallen sammen med familie og venner.
– Jeg er veldig glad for at kunnskapsministeren brakte opp kunnskap og ansvar. Vi trenger mer av det.