Akerselva løftes til bakkenivå

I dag kan man følge Akerselva fra Maridalsdammen til Grønland, før den brått stopper i Nydalsveien. Grunnen til dette er at deler av elva ble rørlagt på 1950-tallet, fordi det skulle bygges vei. Tidligere i år begynte bygningen av Akerselvallmenningen, som skal få elva ut av rørene og opp til Bjørvika. I bildet datert 1885 kan man se at Østbanehallen før lå side om side med havna. I flyfotoet fra 2011 ser man hvor langt ut havna vi kjenner i dag ligger. Det er i disse områdene de nye allmenningene skal ligge.

Et samlende element

Grunneiere og fremtidige grunneiere har sammen stiftet Bjørvika Utvikling. På sine nettsider kaller Bjørvika Utvikling prosjektet for et av de viktigste planmessige grepene for bydelen.

– Det nye fellesarealet blir et historiefortellende element, derfor er den også viktig for Oslos identitet. Historien bak spenner fra industri- og havneutvikling, til nåtidens moderne byutvikling, skriver Bjørvika Utvikling på sine nettsider.

Bjørvika Utvikling ønsker at elva skal fungere som et samlende element i det nye byområdet, og at områdene skal bidra til Bjørvikas profil.
– Her møtes storbyshopperen med fiskeren, skriver de videre på sine sider.

Akerselvas voktere

Oslo Elveforum arbeider for å verne og rehabilitere Oslovassdragene, og deres historie. De fungerer som elvas voktere, og skal sørge for at utbyggingsarbeidet skjer på en forsvarlig måte.

I forslagsstillers planbeskrivelse for nordre del av Akerselvallmenningen kommer det frem at Oslo Elveforum har passet på at det ferdigstilte prosjektet gir en passende løsning for den gjenåpnede Akerselva.

– Løsningen må gjenopplive elvemunningen, uten at den hindrer kontakt med vaterland Vannpark i den andre enden, skrives det i planbeskrivelsen.

På nettsidene til Bjørvika Utvikling kan man se tegninger på hvordan Skanskas arkitekter ser for seg den nye Akerselvallmenningen skal bli. Skanska fikk kontrakten i begynnelsen av januar 2014, og forventer å være ferdige med nordre del av elvsystemet sommeren 2015. De andre seks delene av allmenningene antas å være ferdigstilt i 2017/18.

Stopper ikke trafikken

Til tross for omfattende arbeid, velger Veivesenet likevel å holde gaten oppe.

– En av våre størse utfordringer er logistikken. Å bygge samtidig som trafikken går, og ikke minst at kollektivtrafikken og syklistene skal frem, sier informasjonsansvarlig Rikke Brouer-Wangen i Veivesenet til Aftenposten. Brour-Wangen kan heller ikke si noe om hvor mange ganger veiene må flyttes før de står ferdige i 2015.