Frihetsbegrepet under lupen
Torsdag er Globaliseringskonferansen igjen i gang i Oslo. Per Fugelli diskuterer årets tema frihet.
Annenhvert år arrangerer Norges Sosiale Forum (NSF) Globaliseringskonferansen på Folkets hus ved Youngstorget i Oslo. Konferansens brede spekter av partier og sivile organisasjoner har i år gått sammen om å drøfte frihetsbegrepet i lyset av tiden vi lever i.
Fra utlandet kommer anerkjente foredragsholdere som Amy Goodman fra Democracy Now, Beverly Keene fra Jubilee South-bevegelsen og redaktøren i Jacobin Magazine Bhaskar Sunkura.
I tillegg kommer en rekke kjente og ukjente representanter fra ulike sosiale og politiske bevegelser i Norge. En av dem er safunnsdebatant og professor i sosialmedisin Per Fugelli.
Kollektivistisk forståelse av frihet
Fugelli skrev i august en kronikk i Aftenposten om de ulike frihetsideologiene. Nå uttaler han seg om hvordan vi bør forstå frihetsbegrepet og er så viktig og om hvordan samspillet med andre mennesker er avgjørende for hvordan vi opplever frihet.
– Hvordan jeg har det, eller hvem jeg er, og hvordan jeg har det til enhver tid, kommer an på hvordan vi har det med hverandre. Hvordan vi danser med de store og de små flokkene våre. Og det gjelder tryggheten min, identiteten min, det gjelder håpet mitt og friheten. Du kan ikke operere med et frihetsbegrep i et sosialt vakuum, i et slags isolat, enerom, sier Fugelli.
Han understreker at vi er nødt til å dele på frihet for å skape et rettferdig samfunn.
– Når frihet er menneskets høyeste livsønske, ja, da må vi for pokker dele på det! Det er vår moralske plikt og sørge for at ikke bare de innbilt sterkeste som kan ta seg friheten, får den. Men i et rettferdig samfunn, som vi prøver å få til i Norge og etterhvert i verden, er det en selvfølge at vi må dele på det høyeste livsønsket, nemlig frihet. Og derfor må frihet skapes i flokk.
Konferanse for felleskapsløsninger
Nina Skranefjell er styreleder i Norges Sosiale Forum og forteller at konferansen i stor grad vil handle om nettopp denne fellesskapsforståelsen av begrepet frihet.
– Over 70 sivile organisasjoner er i år representert under konferansen. Vi har gått sammen under en enighet om at frihet er et felles mål og en fellesnevner.
Hun tror felleskapsløsninger som velferdsstaten og sentrale fagforeninger er nødvendig for å sikre demokratiet og enkeltmenneskers handlingsrom.
Skole og utdanning avgjørende
Per Fugelli tror mange av holdningene våre og ordningene, er litt for formet av konkurranseøkonomiens krav. Han er opptatt av på hvilken måte vi møter elever i skolen og stimulerer til utdanning og utvikling.
– Jeg innbiller meg at hvis vi hadde en skole som er litt flinkere til å møte den enkelte, lete etter det grunnstoffet som er inni der, og legge mer til rette for at hun eller han får oppleve mening, tenning, oppleve at det er en god grunn til å være på denne skolen, for her blir jeg møtt med respekt, her får jeg mulighet til å bygge videre på anleggene som bor inne i meg.
Han mener Norge langt på vei har etablert et godt system for rettferdig fordeling av frihet, og mener felleskapssløsniger kan ta æren for dette.
– Hva er det vi har gjort i 100 år i dette praktfulle landet? Hva er det fagbevegelsen, arbeiderbevegelsen, de har vært lokomotiv, og de har heldigvis fått følge. Og hva er det de har gjort? De har skapt og de har delt på frihetens grunnmur. På hvilken måte? Jo, det er mulig å få tatt dine anlegg i bruk. Skole, utdanning, arbeid. Det har vi langt på vei fått gjennom velferdsstatsbygging. Statens lånekasse er et frigjøringsverk. Vi har laget et samfunn hvor mulighet for skole, utdanning, ta anlegg i bruk, skal være for alle. Det er en frihetskilde nr 1.