Bremsespor i skiløypa

Dype skispor vitner om en aktiv vinterferie i løypa mellom Sognsvann og Ullevålseter i Oslo. Men skiløperne setter også andre spor, nemlig bremsespor i form av etterlatt hundebæsj.

Skisporene mellom Sognsvann og Ullevålseter er isete og nesten kjørt ned til bar bakke, et sikkert tegn på at skiløypa har gitt glede også denne vinterferien. Et mindre kjærkomment tegn er de utallige frosne eller ferske hundebæsjene som ligger strødd langs løypa. Det virker som om enkelte hundeeiere ikke har tid til å plukke opp etter sin firbeinte venn. Slik sløvhet skaper reaksjoner.

– Slik synes jeg ingenting om. Det er skikkelig dårlig, sier Kjetil Larsen der han sitter på Ullevålseter og nyter en kvikklunsj sammen med kompisen Hoa Van Vo.

Hør også andre reaksjoner fra skiløpere ved Ullevålseter nederst i saken.

Vis hensyn

Skiforeningen får generelt lite klager fra skiløpere som får hundebæsj under skiene. Deres oppfordring til hundeeiere på skitur er å vippe lorten ut av sporet dersom de ikke kan plukke den opp og kaste den i søppelkassen.

– Marka er for alle, både tobente og firbente, og så lenge man tar hensyn får alle en fin naturopplevelse, sier Emilie Nordskar, kommunikasjonssjef i Skiforeningen.

Nordskar oppfordrer likevel hundeeiere til å trene lydighet med hunden sin, og muligens bruke løyper som er mindre trafikkerte enn den mellom Sognsvann og Ullevålseter. Dermed unngår man trengsel, ulykker og hundebæsj under skiene.

Framtidstanker

Hundeeiere på skitur kan ikke unnskylde seg med at de har glemt å ta med avfallspose. Langs sporet ligger det nemlig ikke bare lort, men også sorte poser. Kristine Ekeland er ofte på skitur med hunden sin Pepper, og da er hun nøye med å plukke opp hundebæsj.

– Det er viktig å tenke på at snøen smelter på et tidspunkt og all hundebæsjen vil dukke opp igjen. Det er ikke noe hyggelig å sitte og grille i et ”minefelt” på sommerhalvåret, sier Ekeland.

Etterlatt bæsjepose er verre enn å etterlate selve hundebæsjen. Ifølge miljømagasinet Infinitum vil det ta ti til tjue år før plastposen blir nedbrutt av naturen. Forhåpentligvis tar noen på seg ansvaret og kaster posen i søppelkassen før den gang.