For lite kunnskap om klima i medielandskapet

Concerned Students er et politisk og faglig miljønettverk for studenter, og inviterte onsdag foredragsholdere innen ni ulike fagfelt til debatt ved Universitet i Oslo.

– De skal løfte fra klima og muligheter i sitt fagfelt, sier styremedlem Erika Ribu

Medienes manglende kunnskap

Sunniva Rose, doktorgradstipendiat i kjernefysikk ved UiO, holdt foredrag om hvordan vi kan bruke kjernekraft som energikilde i fremtiden. Rose mener kjernekraft vil kunne brukes som et sikrere og mer miljøvennlig alternativ til kull og olje, men at veien fortsatt er lang og at manglende kunnskap hos mediene spiller en rolle.

– Mediene har en tendens til å spre ubegrunnet frykt for kjernekraftverk, fordi de er opptatte av å få saker som selger, sier Rose, og tar opp Fukushima-ulykken som eksempel.

– På grunn av medienes dekning var det flere nordmenn som valgte å reise hjem i frykt for stråling. Sannheten er at det i Oslo er høyere stråling både da og nå, enn det var i Tokyo etter Fukushima-ulykken.

Journalistene svarer

Innen fagfeltet journalistikk holdt Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved HiOA, og Andreas Ytterstad, førsteamanuensis i journalistikk fra HiOA, foredrag om medier og klima.

Eide har forsket på mediers dekning av klima, og er medforfatter av boken "Klima, Medier og Politikk". Det store spørsmålet under foredraget var hvorfor klimaendringer ikke er den store saken i mediene. Et av svarene lå i det som også Rose tok opp.

– Mediene er opptatt av sakene som er et brudd på normalen. En konsekvens av at klimaendringer er en så langsom prosess er altså at de ikke blir like dagsaktuelle for media, sier Eide.

Andre grunner mener Eide er kommunikasjonen mellom forskere og mediene, at klimaproblemer kan være uklare, mangel på spesialistjournalister, og at klimajournalistikk kan virke uinteressant for allmennheten hvis den blir for alarmerende.

Ikke håpløst

Andreas Ytterstad mener vi ser en bevegelse i en retning mot at journalistikken tar mer tak i klimaendringer. Han tok tak i hva som kan gjøres for å sette problemene på dagsorden.

– Det er viktig å ha visse basiskunnskaper. Journalister må ikke nødvendigvis være de beste spesialistene, men de beste generalistene, sier Ytterstad.