Integrering går foran muslimsk privatskole

Byrådet sier nei til å opprette muslimsk skole i Oslo på grunn av integreringshensyn. Shoaib Sultan (MDG) er enig og mener at en skole forbeholdt muslimske barn kan hemme integreringen.

Muslimske skoler: Shoaib Sultan (MDG) mener det er svært uheldig dersom skolen bare retter seg mot muslimer. (Foto: Sunniva Lind Høverstad).

I høringsuttalelsen skriver byrådet at etableringen av den muslimske skolen vil kunne få konsekvenser for integreringen med tanke på språkopplæring og -utvikling, og at skolens planlagte beliggenhet på Grønland vil være problematisk. Fellesskap med etnisk norske barn på skolen og i området rundt er også noe byrådet har lagt vekt på i uttalelsen, skriver Aftenposten.

Kan oppleves som forskjellsbehandling

– Den store utfordringen her er jo at mange andre privatskoler ønskes velkommen, derfor kan det oppleves som forskjellsbehandling. Dette er veldig uheldig, sier bystyrerepresentant og mulig påtroppende ordfører i Oslo, Shoaib Sultan fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Det er viktig at nye muslimske skoler åpner dørene for alle som ønsker å gå der. Han påpeker at eksempelvis St. Sunniva, som er en kristen privatskole, er åpen for alle uavhengig av religiøs bakgrunn, til tross for en kristen formålsparagraf.

– En skole som kun er åpen for muslimer, synes jeg ikke er så veldig heldig. Dersom skolen har en muslimsk formålsparagraf, men er åpen for alle, vil det være helt greit, sier Sultan.

Bystyrerepresentanten mener skolen er en viktig integreringsarena.

– Skolen skal være en arena for integrering og det blir vanskelig hvis du lukker den for alle andre, mener Sultan.

Ikke sikkert at skolen vil være på Grønland

Journalen har gjentatte ganger forsøkt å få kontakt med styremedlemmene i Den muslimske Grunnskole via telefon og sms, uten hell. Til Aftenposten sier Siri Derouiche, daglig leder for Den muslimske Grunnskole, at de ikke har lokaler enda og at det ikke er sikkert at skolen vil ligge på Grønland.
 

Bakgrunn for muslimske grunnskoler i Oslo:

  • I 2004 ble Norges første muslimske skole, Urtehagen, lagt ned etter uro og konflikt. Den hadde bare åpent i 3 år.Skolen startet opp i 2001 og hadde en kort levetid på tre år.
  • I mars 2014 fikk Mødre for muslimsk grunnskole godkjent søknad av Utdanningsdirektoratet. Men allerede i november samme år ble vedtaket omgjort av Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen for dette var at Oslo kommune klaget inn vedtaket, med begrunnelse i at det var tvil om søkerens seriøsitet.
  • I juli 2015 ble to søknader sendt inn vedrørende oppstart av muslimsk grunnskole av Seven Minds for Future og Den muslimske grunnskole.
  • Nå sier byrådet nei til oppstart av muslimsk grunnskole pga konsekvenser for integrering, språk og utfordringer knyttet til å lokalisere skolen på Grønland.

Kilde: NTB og Aftenposten.

Hvordan blir avgjørelsen om opprettelsen av muslimske skoler tatt?

  • Utdanningsdirektoratet behandler søknaden og fatter vedtak om godkjenning av skolene.
  • Oslo kommune kan avgi høringsuttalelse og kan klage inn Utdanningsdirektoratets avgjørelse for Kunnskapsdepartementet.
  • Kunnskapsdepartementet behandler evt Oslo kommunes klage og tar en avgjørende beslutning.
  • Stortinget vedtok en ny friskolelov i juni 2015, som vil brukes i vurderingen av denne saken.
  • Den nye loven gir Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mulighet til å utvise skjønn i avgjørelsen om hvilke skoler som blir godkjent.

Kilde: NTB og Aftenposten.