Har ikke rett på en seng

Lufta i Gamlebyen ligger stille og frossen langs bakken, som et vondt, stikkende teppe. Mørket har for lengst senket seg. Gradestokken viser 18 minusgrader. De lave temperaturene har herjet over landet i godt over en uke.

Det er varslet en periode med mildvær, men gleden kan bli kortvarig. Kuldesjokket kan nemlig komme tilbake igjen, og vare resten av vinteren.

Utenfor Oslo Hospital samler flere av byens romkvinner seg. Hit, til det som en gang var Gamlebyen kirke, kan de komme for å få en varm seng for natten.

Eneste faste tilbud

Overnattingstiltaket i Gamlebyen drives av Kirkens Bymisjon. På Majorstua driver Røde Kors et tilsvarende tilbud for menn.

Til sammen utgjør dette det eneste faste tilbudet for denne gruppen mennesker

I tillegg stiller også Frelsesarmeen, i  samarbeid med Oslo kommune, med noen ekstra sengeplasser når temperaturen kryper under ti følte minusgrader.

Inne i sakristiet sitter prosjektleder Morten Skåttet og venter. Snart skal han åpne døra for dagens gjester.

– Det første vi gjør er å telle kvinnene. Det er 50 sengeplasser tilgjengelig, forklarer Slåttet.

Hvis de er for mange, vil en loddtrekning avgjøre hvem som må sove ute eller ikke.

– På 1,5 år har vi og Røde Kors måttet avvise noen ved døra 7500 ganger, sier han.

Mangler rettigheter

Gjennom EØS-avtalen kan romfolk og andre fattigfe tilreisende fra hele EU fritt reise til Norge. Mange ender opp med å bo på gata og tigge, også mens vinteren er på det kaldeste.

Ifølge EØS-avtalen må de som kommer hit klare seg selv. I sommer slo imidlertid Europas menneskerettighets-kommisær fast alle tilreisende har rett på nødhusly, og at Norge derfor plikter å skaffe tak over hodet til alle som trenger det.

Foreløpig er det slik at romfolk og andre fattige tilreisende ikke har tilgang på de samme tilbudene som de norske uteliggerne. I praksis har de svært begrensede rettigheter.

– En offentlig toalettkrise

Ute i kirkerommet er kirkebenker byttet ut med rader av feltsenger. Tett i tett står de, redd opp med enkelt sengetøy i sterilt hvitt. Mellom hver av sengene får kvinnene fem centimeter med privat plass. Dusjer finnes det ikke her, og de 50 kvinnene deler på to toaletter.

– Selv om Kirkens Bymisjon og Røde Kors får en del i tilskudd fra Justisdepartementet, er det langt på vei nok, forklarer Skåttet.

– Slik det er nå, er det rett og slett en offentlig toalettkrise i byen. Kommunen bidrar ikke. Men det nye byrådet har sagt i sin samarbeidserklæring at de skal bidra, at de skal øke antall overnattingsplasser og sanitærtilbud for de som bor på gata, sier han.

Det kan byrådssekretær Benjamin E. Larsen (SV) bekrefte. Byrådet har besluttet å gjøre en gjennomgang av akuttovernattingstilbudet, også for de fattige tilreisende med begrensede rettigheter. Han har selv vært ute og hospitert ved Uteseksjonen.

– Jeg har sett at det finnes ledige plasser ved ulike tilbud. Samtidig har vi merket oss at det har kommet rapporter om avvisninger ved enkelte bosteder, og at folk har fått tilbud som har vært lite egnet, sier han og bekrefter at tilbudet vil bli bedre enn det er i dag.

Men når eller hvordan det skal skje, er ikke avklart ennå:

– Vi trenger noen utredninger først for å få et godt grunnlag for å ta beslutninger, sier han.

– Trenger flere slike steder

Imens raser vinterkulda i Oslo. Denne kvelden er det plass til alle på herberget.

Kvinnene er matte i øynene og røde i kinnene når de kommer inn, men de smiler. Det flagrer i skjørtene der de står og varmer seg på vifteovnen foran alteret. Noen letter på sjalet de har knyttet rundt halsen, og det lange, ravnsvarte håret kommer til syne.

De kan se ut som en helt vanlig venninnegjeng, der de sitter og småprater. De fryser, sier de. Og salget av magasiner har vært dårlig. Flere har latt være å kjøpe seg mat i dag.

– Jeg sparer heller pengene, forteller Severina Mihai.

En middag koster 15 kroner.

– Du vet, når de velger å komme hit og være her - i slike temperaturer som det har vært den siste uka nå - i stedet for å være hjemme med familiene sine, det viser jo at de virkelig trenger dette, sier Morten Skåttet.

Det blir raskt stille i det gamle kirkebygget. Dagene er lange ute på gata, og i morgen bærer det ut i kulda igjen senest klokken 08.30.

– Tilbudet er kun en seng om natten, og slik må det være skal det gå opp økonomisk, forklarer Skåttet.

– Dette er en viktig jobb i byen, og vi trenger flere slike steder både i Oslo og i resten av landet. Vi kan ikke stå og se på at folk lever på gata i Oslo på denne måten, sier han.

Rodica Tanase (21) er en av damene som sover her denne natten. Hun savner barna sine som er hjemme i Romania. Se mer i videoen under:

[[nid:9053]]

Fakta Kirkens Bymisjon - Oslo Hospital:

• Byens eneste faste akuttovernatting for fattige tilreisende kvinner og menn over 60 som lever på gata.
• 50 senger. Røde Kors har 50 sengeplasser for menn. Åpent hele året.
• Tilbyr kun en sengeplass. Serverer ikke mat, og ikke mulighet for dusj.
• Er avhengig av frivillig arbeid. Mulig å registrere seg på internett.
• Har drøyt 2400 registrerte enkeltindivider fra 89 ulike nasjoner.
• 49487 registrerte overnattinger fra 1.1.2014 til 30.06.2015.
• I løpet av samme periode har 7500 blitt avvist ved døra.
• Røde Kors og Kirkens Bymisjon fikk i fjor 2.075.000 kroner av Justis- og beredskapsdepartementet.
• Finansierer resten med egne midler.
• Kostet i 2014 5,4 millioner, og i 2015 lå kostnadene på 4, 375 millioner.
• Får ikke støtte fra kommunen eller byrådet per i dag.
• I påvente av tiltak fra det offentlige, har Kirkens Bymisjon nylig startet et nytt mattilbud for de fattige tilreisende. Dette tilbudet ligger ikke på Oslo Hospital.