Kvinnelige journalister diskrimineres
Undertrykkelse og trakassering er en del av hverdagen til kvinnelige journalister i de palestinske områdene.
– Jeg føler jeg må bevise hva jeg er god for hver dag. Kvinner må jobbe ekstra hardt for å vise at de er seriøse, sier den palestinske journalisten Nida Ibrahim.
Hun jobber som frilanser og skribent for The Jerusalem Post, og forteller at hverdagen som kvinnelig journalist er spesielt krevende.
De siste årene har det blitt flere kvinnelige journalister i Palestina, ifølge Det Internasjonale Journalistforbundet (IFJ).
Får ikke svar
Ibrahim er 25 år og har jobbet som journalist siden 2008. Som journalist i det palestinske området synes hun det er en utfordring at de fleste beslutningstakerne er menn, og opplever at flere av dem ikke anerkjenner henne som ordentlig journalist.
– Mange tar ikke kvinnelige journalister på alvor. Spesielt vi som er yngre journalister, blir ikke tatt like seriøst som våre mannlige kolleger, forteller hun.
– Mannlige og eldre kvinnelige journalister får de svarene de søker, mens vi sitter igjen uten svar.
Trakassert og undertrykt
Ifølge Ibrahim er de største utfordringene for kvinnelige journalister i Palestina mangel på respekt og forsøk på undertrykkelse. Artikkel ni i den palestinske grunnloven fra 2003 slår blant annet fast at ingen innbyggere i Palestina skal kjønnsdiskrimineres.
Likevel forteller Ibrahim at trakassering på arbeidsplassen ikke er uvanlig.
– Spesielt seksuell trakassering på arbeidsplassene er vanlig. Dette er én av grunnene til at kvinner velger å ikke jobbe som journalister, sier Ibrahim.
Få kvinner på toppen
Ifølge «The Palestinian journalist Syndicate» (PSJ) er det omtrent 300 kvinnelige journalister i Palestina. De utgjør rundt 20 prosent av alle journalister som rapporterer fra Gaza og Vestbredden, men kun en håndfull sitter i ledende stillinger.
– Vi får ikke lederroller i mediebransjen, de stoler ikke på oss og tror ikke vi kan gjøre jobben. Kvinnelige redaktører er en mangelvare, og menn har mye større mulighet for å bli forfremmet, forteller Ibrahim.
Den palestinske journalisten mener mange kvinner står på stedet hvil i journalistkarrieren.
– Vi kvinner starter som reportere, og forblir reportere, sier hun.
Tolerant med tiden
Taghreed El-Khodary er en erfaren palestinsk korrespondent som jobbet åtte år i den amerikanske avisen The New York Times, hvor hun rapporterte fra konflikten på Gaza og Vestbredden.
El-Khodary forteller at med tid og erfaring blir man mer tolerant overfor de utfordringene kvinnelige journalister møter.
Men selv om livet som kvinnelig journalist i Palestina er langt fra perfekt, sier hun at det også har sine positive sider.
– Vi skiller oss fra mannlige journalister ved at vi ofte får lettere tilgang hjemme hos folk. Vår kontakt med kvinnene gjør at vi ikke får de tørre reportasjene, sier El-Khodary.
Se video av Taghreeb El-Khodary som forteller om det å være kvinnelig journalist[[{"fid":"57479","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"1"}}]]
Konflikt om klær
Siden det islamistiske partiet Hamas fikk flertall i det palestinske parlament i 2006, har de fungert som styresmakten i Gaza. Den politiske gruppen er kjent for å være et radikalt parti, og har siden valgseieren oppfordret til blant annet bruk av hijab.
I det konservative Gaza er det for kvinner sett på som respektløst å ikke bruke hijab, og i 2006 truet radikale islamister kvinnelige journalister som ikke overholdt kleskoden.
Se journalistenes reaksjon her
[[{"fid":"57480","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"2"}}]]
Korrespondent og journalist i NRK, Sidsel Wold, jobbet flere år som korrespondent i det palestinske området. Hun understreker viktigheten av å kjenne de kulturelle kodene, og hun er nøye med å tilpasse seg det området hun er i.
– Det handler om hvilke signaler du sender. Drar jeg til Gaza, et svært konservativt område, i trang bukse og topp, sender jeg ut feil signaler. For meg er det helt uinteressant hvilke klær jeg må ha på meg, sier Wold.
El-Khodary deler oppfatningen med sin norske kollega, mens den yngre journalisten Nida Ibrahim er kritisk. Hun bruker slør når hun er på hellige områder, men ikke når hun er på jobb.
– Jeg har aldri behøvd å bruke hijab i intervjusituasjoner, og jeg ville ikke vært glad for å gjøre det heller. Det er en vanskelig avgjørelse, men jeg føler det ikke lenger handler om respekt. Snarere er det noe jeg blir påtvunget, sier Ibrahim.