Mangel på bevegelsesfrihet truer pressefriheten
Journalister må kunne bevege seg i fritt i Israel og de palestinske områdene, mener den palestinske journalisten Taghreed El-Khodary.
– Ved å begrense bevegelsesfriheten, begrenser man også folks tankesett, sier Taghreed El-Khodary.
Hun mener mangel på bevegelsesfrihet påvirker palestinske journalisters objektivitet, og at journalistene som holder til på Gazastripen og Vestbredden ikke blir nok eksponert for andre kulturer og verdensdeler.
– Journalister må kunne bevege seg fritt og reise til Vestbredden, Gaza og Israel. Hvis ikke kommer ikke alle sider ved historien frem, mener El-Khodary.
Hun kritiserer Israels kontroll over det palestinske territoriet og sier at selv om man jobber for kjente aviser som The New York Times, gjør Israels kontroll det umulig å reise fritt.
– Det er sjokkerende, sier El-Khodary, som snart har 20 års journalistisk erfaring fra det palestinske området.
Oppvokst på Gazastripen
El-Khodary ble født på Gazastripen i 1970 og bodde der fram til hun ble 19 år gammel. Under den første intifadaen dro hun til Egypt og studerte ved det amerikanske universitetet i Kairo, før hun i 1995 returnerte til Gaza som frilanser.
– Å bli eksponert for andre kulturer var viktig for meg, sier El-Khodary, som også har studert i USA.
I tillegg til arbeid med blant annet TV-reportasjer som frilanser begynte hun i 2001 å rapportere fra det palestinske området for The New York Times.
Propaganda
– Noen journalister publiserer propaganda for myndigehetene, sier Mohammad Younis, som jobber for den arabiske avisen Al-Hayat.
Han dekker det palestinske territoriet på daglig basis og er langt på vei enig i El-Khodary sin påstand om at palestinske journalisters mangel på bevegelsesfrihet påvirker deres objektivitet.
– Det er en utfordring for uavhengige medier at det kommer falsk informasjon fra journalister på Vestbredden og i Gaza, sier han.
Younis sier myndighetene både på Gazaztripen og Vestbredden trakasserer uavhengige journalister.
– Palestinian Authority (PA) har blant annet arrestert og anmeldt journalister som kritiserte dem for korrupsjon, sier han.
Flere palestinske brudd
– Pressefrihet har alltid vært en utfordring i det palestinske området, fordi man har hatt journalister med politisk tilknytning, sier Khodary.
I 2011 registrerte Palestinian Center for Development and Media Freedoms (MADA) 206 brudd på pressefrihet i Det palestinske området, og i år ble det for første gang registrert flere palestinske enn israelske brudd.
– Fatah og Hamas frykter en fri presse, og det forekommer derfor brudd på pressefriheten både på Vestbredden og i Gaza, sier El-Khodary.
Til tross for MADA sin rapport tror hun forsoningssamtalene mellom de Fatah-dominerte selvstyremyndighetene og Hamas har ført til en viss bedring.
– Begge parter gjør sin tilstedeværelse tydelig overfor journalister, slik at journalistene føler på at myndighetene er der, noe som kan føre til selvsensur, mener El-Khodary.
Presset
Under Gaza-krigen opplevde hun at militære fra Hamas prøvde å påvirke hennes rapportering.
– Når en person ble drept foran øynene mine, sa en militær fra Hamas at jeg ikke skulle rapportere det. Da sa jeg ”det kan du ikke si til meg”, forteller El-Khodary.
– Utfordringen er å fortsette å jobbe slik man mener er riktig, ikke forandre seg og ikke å begynne med selvsensur. Det er utfordringen, og jeg valgte å gå den veien jeg mener er riktig. Det har vært vanskelig, men det har gått bra.
Objektiv rapportering
Under Gaza-krigen ble utenlandske journalister nektet adgang til Gazastripen. En av de få journalistene som var inne på Gazastripen under krigen var El-Khodary.
– Klarer du å opprettholde din journalistiske objektivitet, med tanke på at du er født og oppvokst på Gazastripen?
– Det er veldig vanskelig for journalister å være helt objektive. Alle mennesker har følelser, sier El-Khodary.
Hun forteller at hun under Gaza-krigen måtte jobbe med følelsene sine.
– Det var mye jeg så som var sjokkerende, som var vanskelig for meg som et menneske. Men hva skal man gjøre? Reagere og bli sint? Nei, man må som journalist ha evnen til å vike unna, og bare forklare og beskrive hva som skjer.
Kunnskap gjør forskjellen
Å skaffe troverdige kilder er vanskelig i en konfliktsone. El-Khodary forteller at det tar lang tid å skaffe kildenes tillitt.
– Det krever tid, anstrengelser og man må være kontaktsøkende. Det krever også rapportering, sier El-Khodary, som tror folk følger med på det hun skriver, før de eventuelt velger å bli kilder.
Hun sier kunnskap om konflikten er avgjørende for å ha god kontakt med kildene.
– Man må unngå å stille spørsmål som kan oppfattes som partiske – derfor er full forståelse og kunnskap om situasjonen avgjørende, sier El-Khodary.
– Hvordan var det å jobbe for en amerikansk avis i en konfliktsone der amerikansk utenrikspolitikk er omdiskutert?
– Mange uttrykte sinne mot USA, men folk flest har faktisk ganske stor forståelse for medias rolle, sier El-Khodary.
– Må ses på bakgrunn av terrorangrep
Ifølge den israelske ambassaden i Oslo må det at journalister opplever begrenset bevegelsesfrihet på Vestbredden og Gazastripen ses på bakgrunn av tusenvis av terrorangrep og forsøk på angrep mot israelske mål de siste tiårene.
De sier at eksempler på dette er raketter og selvmordsbombere, og at Israel har satt i verk mange sikkerhetstiltak hvor formålet er å redde liv.
Videre skriver ambassaden at Israel håper fredsforhandlingene kommer i gang igjen.