Eurovision: Legger strenge føringer på pressen
Et nytt regelverk for journalister under Eurovision skaper sterke reaksjoner. Norsk redaktørforening mener at mediene ikke bør forholde seg til reglene.
De nye reglene som Eurovision-journalister må forholde seg til i år, blir møtt med kraftig kritikk fra flere hold. Kravene innebærer at journalister risikerer å miste akkrediteringen dersom de publiserer «skadelig eller usann informasjon» om EBU, deltakere eller samarbeidspartnere. Det var Aftenposten som omtalte saken først i Norge.
I tillegg er pressekonferanser med artistene fjernet, og det er forbudt for journalister å filme eller ta bilder under generalprøvene.
– Dette er et så tydelig inngrep i pressefriheten at ingen redaktørstyrte medier bør forholde seg til det, sier Solveig Husøy, assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening.
Redaktørforeningen reagerer kraftig, og mener regelverket ikke er forenlig med en fri presse.
– Dette regelverket er så strengt at det vil være umulig for redaktørstyrte medier å skrive under på eller forholde seg til det, sier hun og legger til:
– Det er også overraskende at dette kommer fra EBU, som jo er en sammenslutning av nettopp redaktørstyrte medier, sier hun.
Hun mener det er avgjørende at journalistene rapporterer fritt, uavhengig av EBU-reglene.
– Mediene må dekke dette slik mediene alltid dekker arrangementer, ved å stille de spørsmålene man ønsker å stille. Det er viktig at mediene ikke forholder seg til dette regelverket, sier Husøy.
Sofie Gran Aspunvik, fagredaktør i NRK, skriver i en epost til Journalen at de nye reglene ikke vil få konsekvenser for NRKs dekning og journalistiske vurderinger under arrangementet.
– Vi dekker Eurovision ut fra våre egne redaksjonelle behov og uavhengige vurderinger. Det er dette alene som styrer vår dekning, skriver hun.
Reaksjoner på stedet
På en pressekonferanse i Basel mandag ble det raskt amper stemning. Journalisten Tobbe Ek fra Aftonbladet stilte Eurovision-direktør Martin Green til veggs og mente reglene i praksis tvinger journalister til å frasi seg sin uavhengighet.
– Vi må gå med på ganske syke regler for i det hele tatt å få være her og rapportere, sa Ek til Aftenposten etter pressekonferansen.
Martin Green avviste at EBU forsøker å begrense ytringsfriheten, og hevdet kodeksen «signalerer at de tror på ytringsfrihet». Ek viste deretter til at pressen ikke får skrive «skadelig eller usann informasjon» om aktører knyttet til konkurransen.
– Er ikke det en måte for EBU å stoppe akkrediterte journalister fra å gjøre undersøkende og relevant journalistikk? spurte han under pressekonferansen.
– Journalistene må få stille de ekle spørsmålene
Morten Thomassen, klubbleder i Den norske Melodi Grand Prix-klubben, var på pressekonferansen og opplevde stemningen blant journalistene som amper. Selv er han kritisk til hvordan de nye reglene legger begrensninger for pressen.
– Det er veldig rart at man prøver å lage regler som om dette var Junior Eurovision. Når det er en barnekonkurranse, er det selvsagt grenser for hva man kan spørre om. Men dette er voksne artister i en voksen konkurranse. Da må de tåle kritiske spørsmål, sier han.
Regelverket forventer nemlig at journalister til enhver tid har en positiv tone i all kommunikasjon, også i intervjuer.
– Det er en veldig barnehageinnstilling til hvordan vi skal oppføre oss, at alle må være snille og greie og ikke såre noen, sier han.
Thomassen mener reglene skaper et kunstig og urimelig bilde av hva pressen skal være.
– Journalister er samfunnets øyne. De skal kunne stille de ekle spørsmålene. Det er ikke negativt at journalister stiller kritiske spørsmål, det er jobben deres, sier han.
Han reagerer også på forskjellsbehandlingen mellom publikum og presse.
– Jeg har sett masse opptak fra generalprøvene i går som ligger ute på diverse sosiale medier. Så vanlige folk kan legge det ut, men du som journalist kan liksom ikke få lov til å legge det ut fordi du jobber i pressen, sier han.
Aspunvik i NRK opplyser at de kommer til å forholde seg til fotoforbudet, og at det uansett har en verdi for dem å være til stede under generalprøvene for å observere og gjøre research.
– Men vi skulle gjerne hatt muligheten til å gjøre opptak og synes det er synd at det er strammet inn på det, skriver hun i en epost.
– Israel vet hva de går til
Den strenge adferdskodeksen kommer i en tid der Eurovision er mer politisert enn på lenge. Siden krigen i Gaza brøt ut, har en rekke artister og publikum krevd at Israel ekskluderes fra konkurransen. I fjor førte dette til stor uro, noe Husøy og Thomassen tror har påvirket årets presseinnstramminger.
– Det er lett å tenke at bakgrunnen for regelendringene handler om uroen rundt Israels deltakelse i fjor, sier Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening.
Morten Thomassen deler bekymringen, men er mener at Israel er forberedt på kritikk.
– Israel vet hva de går til. De vet at de blir kritisert, og de vet hva de skal svare. De tåler vanskelige spørsmål, sier han.
Han advarer derimot mot hva som skjer om mediene ikke lenger får stille nettopp slike spørsmål:
– Skal vi bare sitte hjemme og skrive at Belgia vant og Norge kom på tredje plass? spør Thomassen.
Thomassen frykter at regelverket kan føre til at store mediehus mister interessen for å dekke Eurovision på sikt.
– Hvis de skal gjøre det så vanskelig å dekke arrangementet, så kan vi risikere at journalister har mister interessen for å dekke dette på en ordentlig måte. Da blir dette bare et internt show for Eurovision-nerdene. Journalistene gidder ikke å dra på dette hvis de bare kan stille «snille» spørsmål, sier han.
Så langt har ikke EBU svart på Journalens spørsmål om hvordan regelverket vil håndheves, eller hvilke konsekvenser journalistene risikerer ved å bryte det.
