Gjør slummen til turistattraksjon

Brasil er i dag den femte største nasjonen, og den sjette største økonomien i verden. Nå forbereder landet seg også på å være vertskap for både fotball-VM i 2014 og OL i 2016.

Brasil forsøker å få mer makt. I april var landets president Dilma Roussuf i møte med Barak Obama for at Brasil og USA skulle inngå et nærere handelssamarbeid, ifølge The Wall Street Journal.

Flere har spekulert i at Brasil med blant annet dette forsøker å bygge politiske kontakter slik at de endelig kan få fast plass i FNs sikkerhetsråd, noe de har ønsket lenge.

Shannon O´Neil, forsker ved South African Institute of International Affairs, skriver i sin artikkel Brazil as an emerging power, fra 2010 at:

«It is likely that the US view of Brazil has changed permanently in recent years and recognises the nation’s importance for regional and world order. Brazil is finally seen as a genuine emerging power.»

Store forskjeller

På tross av at landet har blitt betydelig modernisert, har landet store problemer med blant annet korrupsjon. Bare i år er flere medlemmer i parlamentet blitt avsatt av landets president på grunn av korrupsjon. Og det er dårlig stilt med blant annet skolesystemet, noe som bidrar til at Brasil er ett av landene i verden med størst forskjell på fattig og rik.

Ulikhetene kan lett sees ved et besøk til Rio de Janeiro, som selv om den ikke er hovedstad, regnes som en av de mest sentrale byene i Brasil. Her ligger slumområder, favelaer, tett mot rikdom og middelklasse.

I sørlige Rio, som er mer velstående og utviklet enn nordlige Rio, ligger den største favelaen i byen: Rocinha. Rocinha ligger rett ved Leblon, som er den nyrike bydelen der det blant annet bor mange nordmenn som jobber innen olje og næringsliv. Her kjører folk rundt i fine biler, gjerne med egen sjåfør, og man finner designbutikker av typen Louis Vitton.

Kontrasten er stor når man kommer fra rikdommen i Leblon til fattigdommen i Rocinha. Man regner med at det bor opp mot 300.000 mennesker i denne favelaen.

Her er husene, som i de fleste favelaene, bygget oppå hverandre i høyden. På flere av takene finnes blå tanker som fanger opp regnvann til husstandene som er langt unna å få innlagt vann. Kabler henger over alt i et kaos og søppel flyter i gatene.

Turisme i slummen

Som et sikkerhetstiltak før VM og OL har myndighetene i Rio satt inn politistyrker i enkelte favelaer, som Rochina. Målet er at politiet skal ta over kontrollen fra narkobandene og bli der på permanent basis. Hittil er tjue av byens mange hundre favelaer pasifisert. Alle ligger sør i byen, flere i turistområdene nær Ipanema og Copacabana.

I Rio er “favela-turisme” blitt et begrep. Turister kan reise på ”favela-tours” i jeeps eller booke seg inn på hosteller i de pasifiserte slummene. Myndighetene ønsker mer turisme i disse områdene. Blant annet har  de startet prosjektet ”Rio Top Tour” som skal stimulere folk til å besøke favelaer. Lokalbefolkningen trenes opp til å være guider.

Bli med på favela-tour i Brasils største favela, Rochina.

Taubane

Et annet eksempel finner man i favelaen Complexo do Alemao, hvor myndighetene har bygget en taubane som turistene kan kjøre i og se favelaen ovenfra. President Dilma Roussuf uttalte da hun besøkte taubanen i fjor sommer at dette er en potensiell turistattraksjon.

- Taubanen forandrer livet i Complexo d’Alemao. For meg er det en kilde til stolthet å ta jomfruturen for taubanen, sa hun da og la til at Rio de Janeiro har jobbet med å trygge områder som Complexo doAlemao.

- I administrasjonen min har vi opprettholdt og forsterket hærens tilstedeværelse i form av sikkerhetsstyrker militære. Vi forbedrer menneskers liv og skaper et trygt miljø der familier kan oppdra sine barn, uttalte hun.

Skjuler farlige favelaer

Voldsforsker Ignacio Cano ved det statlige universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) sier at myndighetene prioriterer å rydde opp i favelaene som er turistvennlige.

– Politiet går ikke inn i favelaene med mest vold, de som ligger i nord og vest og i de ytre delene av byen. Det er tydelig at myndighetene forsøker å vise byen fra en bedre side før OL og skape trygge områder der turistene skal bo, og der store arrangementer skal foregå, sier Cano.

Ignacio Cano er voldsforsker ved det statlige universitetet i Rio (UERJ). Han sier myndighetene prioriterer å rydde opp i turistvennlige områder. Foto: Hanne Jalborg

Langs motorveien som går fra den internasjonale flyplassen og inn til sentrum av Rio, ligger mange favelaer som ikke er blitt pasifisert. Disse styres av narkobander. Nylig satte myndighetene opp vegger langs motorveien i området.

Veggene skjuler favelaene for bilister som kjører på veien.

Redusere støy

Myndighetene sier hovedformålet med veggen er å redusere støy for innbyggerne som bor langs veien. I en artikkel i den brasilianske avisen O Globo nevner imidlertid en oberst i Rios trafikkpatrulje enn annen årsak til at veggen settes opp: Volden i området.

– Kriminelle kan angripe bilister og flykte til fots. For politiet er det mye enklere å sette opp en vegg og prøve å fange kriminelle i en bil på en motorvei enn om de er til fots og gjemmer seg i smug, sier han.

En vegg skjuler favelaen for bilistene langs Linha Vermelha, motorveien som er hovedinnfartsåren inn til Rio fra flyplassen. Foto: Hanne Jalborg

–  Isolerer oss bare

Innbyggere i favelaene tror ikke på myndighetens versjon.

- Mitt problem med veggen er det den representerer: Man gjerder inn innbyggerne i favelaen og isolerer dem fra resten av byen, sier blogger Francisco Valdean, som vokste opp i favelaen Maré nord i Rio.

Det er en av favelaene som skjules bak veggen.

– At myndighetene bygger vegger ved slummen, er ikke noe nytt. Men dette prosjektet tror jeg handler om OL i 2016. Mange av dem som skal på arrangementene, vil ankomme via den internasjonale flyplassen og motorveien. Veggen gjør favelaen usynlig. Veldig få mennesker i Maré får nyte godt av at veggen settes opp. Jeg tviler på at myndighetene egentlig bryr seg om at folk her plages av støy, mener Valdean.

 

Brasil

• I 1980 var landet rangert som fattig og var et militærdiktatur.
• I tiårene etter dette har landet klart å etablere et mer demokratisk styre etter at militærdiktaturet falt, og satset hardt på å effektivisere jordbruket, som gjorde at de til slutt ble konkurransedyktige med land som Canada, USA og Australia.
• I Human Development Index er landet rangert som middels, noe som tyder på at hovedutfordringene ligger i utdanning, helse og arbeidsforhold.
•  Brasil har i fjor av Transparency International blitt vurdert å ha et korrupsjonsnivå på 3,8, der null er veldig korrupt og 10 er ikke-korrupt.
• Ifølge UNESCO er Brasil ikke lenger å regne som et fattig land, men de mener landets framskritt ikke er nok til å overkomme problemene som gjør at landet har store forskjeller.