Romforskningens offer
I dag er det 60 år siden hunden Laika ble sendt ut i verdensrommet. Det var avgjørende for videre forskning på den tiden.
[[{"fid":"29814","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"2"}}]]
– Det var en sensasjon at hunden Laika ble sendt ut i verdensrommet den gangen, men man ville nok ikke gjort det samme i dag med tanke på den nye teknologien i dagens samfunn, sier professor Hans Pecseli .
Det er nå 60 år siden hunden Laika ble sendt ut i verdensrommet med romfartøyet Sputnik 2. Dette var en sensasjon, og prosjektet viste at et større pattedyr kunne klare å overleve ute i rommet. Laika kom aldri tilbake fra rommet. Hun døde bare noen få timer etter oppskytningen, men det var heller ikke Sovjetunionens plan at fartøyet skulle komme ned igjen. De ville se om hunden var i stand til å overleve oppskytningen, slik at de senere kunne sende mennesker ut i rommet for videre forskning.
Professor Pecseli sier at mye handlet om kampen mellom USA og Sovjet. Det å være førstemann til å sende et levende vesen opp i rommet var en politisk kamp. Prosjektet ble derfor utført med like stor politisk agenda som vitenskapelig agenda.
– Om målet er å sende et mennske opp i rommet, er man nødt til å sende opp et dyr først, men så kan man spørre seg om hva et levende vesen egentlig har å gjøre ute i rommet, sier Pecseli.