Frilanstolker aksjonerer for rettferdig lønn
Frilanstolker krever rettferdig lønn og anerkjennelse fra NAV gjennom en pågående aksjon. Med 130 tolker involvert, setter de fokus på utfordringene i tolkebransjen, hvor lav lønn truer både yrket og kvaliteten på tjenesten.
14. oktober startet det en aksjon ledet av frilanstolker. Norges Døveforbund støtter denne aksjonen, til tross for at den går hardest ut over de som benytter tjenstene. Magnus Sundgot er en av frilanstegnspråktolkene som er med i aksjonen.
– Denne saken har engasjert meg. Jeg er relativt ny i yrket som frilanstolk, men jeg merker at det er utfordrende, med tanke på at vi får mindre lønn enn tolker som er fast ansatt.
– Vi er 130 frilanstegnspråktolker som er med i aksjonen, og vi mener at vi burde blitt lønnet bedre. Vi som er frilanstolker ønsker jo veldig gjerne å fortsette å jobbe som det, og for å klare det, behøver vi høyere lønn, forteller Sundgot.
Tolketjenesten formidler tegnspråktolker, og den driftes av NAV. Rettighetene til tolk er hjemlet i Folketrygdloven, og det er en individuell rettighet.
Dersom NAV ikke forbedrer lønnen til frilanstolker, forteller Sundgot at aksjonen kommer til å vare lenge.
– Jeg tenker at denne aksjonen kommer til å fortsette ut året. Aksjonen stopper hvis NAV anerkjenner oss som frilansere, og er villige til å øke lønnen, påpeker Sundgot.
Medlemmene i aksjonen har blant annet demonstrert utenfor Stortinget, og de har satt opp flere plakater for å markere aksjonen. Sundgot kan meddele at det kommer flere markeringer fremover.
– Vi kommer til å fortsette å akjonere og markere oss til vi blir hørt, forteller Sundgot.
Utfordringer i tolkebransjen
Magnhild Rød Michalsen jobber som høyskolelærer ved seksjon for tegnspråk og tolking på OsloMet. Hun tar også av og til oppdrag som frilanstolk. Hun underviser blant annet i ulike tolketeknikker, tolkteori, profesjonskunnskap og etikk.
Michalsen følger med på aksjonen, og syns at det er synd at situasjonen er slik at det er nødvendig med en aksjon.
– Når slike aksjoner gjennomføres, vil det jo alltid være de som benytter tjenestene som blir mest berørt, sier Michalsen.
Hun peker på samfunnets generelle mangel på personer som behersker norsk tegnspråk. Dette skaper en betydelig etterspørsel etter tolker i ulike situasjoner der det er kommunikasjon med døve, hørselshemmede eller døvblinde.
Selv om Michalsen syns det er synd at aksjoner som denne er nødvendige, roser hun gjennomføringen.
– Den er både tydelig og merkbar, samtidig som at den er så skånsom som mulig, bemerker hun.
Michalsen fremhever de vedvarende utfordringene knyttet til frilanstolkers lønn og arbeidsvilkår. Hun forteller at dette kan føre til at mange tolker forlater yrket etter bare noen få år.
– Dette gir en konstant mangel på tolker som er aktive i yrket, og det påvirker også kvaliteten på tjenesten fordi mye kompentanse forsvinner ut, påpeker hun.
Michalsen understreker at mangel på tolk ikke bare er et problem under aksjoner, men også i normale tilstander når tolketjenesten ikke klarer å dekke alle oppdragene. Hun mener at dette bryter med menneskerettighetene, da de berørte hindres i aktiv deltakelse i sitt eget liv.
For å løse disse utfordringene peker Michalsen på behovet for å forbedre organiseringen av tolketjenesten.
– En del av løsningen er å gi anstendige lønns- og arbeidsforhold til frilanstolkene slik at de velger å bli værende i yrket, avslutter Michalsen.