NM i stein saks papir NM i stein saks papir
Stein saks papir er verdens mest utbredte metode for å løse konflikter på en ikke-voldelig måte, men er det ikke bare flaks?
Martin Giset, President i Norsk forbund for stein saks papir (NFSSP). Foto: Anders Linnestad
Nei, mener president i Forbund for stein saks papir, Martin Giset
Han mener at dette er en av de vanligste misforståelsene rundt idretten.
– Det finnes to hovedskoler. Den matematiske metoden, og den intuitive metoden. Du kan bruke strategi og statistikk til å øke sannsynligheten din for å vinne. Man kan se mønstre i andre spillere og kaste utfra dette. Den intuitive siden er mer psykologisk og handler om å påvirke motstanderens valg. Vifte litt med armene, skrike saks osv.
– Det er også viktig å øve med forskjellig antall pils innabords, poengterer Giset.
11. november skal de holdes NM i stein saks papir på Kiosken Bar i Oslo, og nei, det ikke bare tilfeldig hvem som vinner. Giset mener stein saks papir er en idrett mange ofte undervurderer. Det å vinne er en kunst, en kunst man kan mestre.
– Hva er NFSSPs (Norsk forbund for stein saks papir) langsiktige mål for stein, saks, papir som sport i Norge, og hvordan vil dere jobbe for å oppnå disse?
– 2030 er neste milepæl. Det første på agendaen er flere deltagere. Vi må få flyttet de som spiller på fritiden inn i en profesjonell setting. Vi må få bygget en fysisk arena, et klubbhus, en slagmark. Her skal vi utvikle talenter og trene. Dette ville fremmet fred i samfunnet, og det er derfor på sin plass at vi får statlig støtte, sier han.
Fred
Martin Giset viser ingen tvil til stein saks papirs fredsbevarende evner. Han mener krig hadde tilhørt historien om stein saks papir var verdens største idrett.
– Det ville vært ingen slavebygde arenaer eller korrupsjon som vi har sett i FIFA.
Hvor mulig er umulig?
Å vinne stein saks papir 100 ganger på rad har en mulighet på 0.0000000000000000000000000000000000000000000194 prosent eller 1 til femten desiljoner, hundre og femtifire desiljarder, seks hundre og trettini noniljoner, hundre og syttifem oktiljarder, to hundre og femtifire septiljoner, sju hundre og trettien sekstiljarder, ni hundre og femtifire kvintiljarder, sju hundre og sekstito kvadriljoner, åtte hundre og åttiseks billioner, fem hundre og nittisyv milliarder, ni hundre og trettito millioner, ett hundre og førtifire tusen. Det er ikke umulig, men relativt usannsynlig.
PhD-stipendiat i matematisk statistikk, Per August Jarval Moen, kommenterer også alkohols effekt på mennesket evne til å løse matematiske oppgaver.
– Tja, med promille kan det bli vanskelig bare å telle antallet enheter man har innabords. Så det sier nok seg selv at evnen til å løse matematiske oppgaver synker som en stein når promillen øker.
Stein saks papir spilles ofte med alkohol som tørstedrikk, og dette er to motpoler. Det skal sies at stein saks papir er langt mer komplisert enn litt sannsynlighetsregning, og kan derfor ikke reduseres til hypotetiske spill uten menneskelige faktorer. Moen er heller ikke helt sikker i sin sak.
– Det skal sies at jeg mer enn én gang har opplevd at Tom Lindstrøms introduksjonsbok i kalkulus har blitt dratt opp på vorspiel med matematikkstudenter. Så kanskje jeg tar feil, avslutter Moen.