Løsner ikke grepet om pressen

Syvende mai ble Vladimir Putin igjen valgt til Russlands president, og han kan nå bli sittende i to nye perioder på seks år.

Etter at han overtok makten i 2000 ble det gjort tydelige innstramminger i pressefriheten, og siden den gang har det bare gått en vei - mot et strammere og strammere regime.

Russland befinner seg nå på plass 142 av totalt 179 land på lista over ulike lands pressefrihet, gjennomført av World Press Freedom Index.

— Ingen endring

NRKs tidligere korrespondent i Moskva, Arne Egil Tønset, tror ikke Putin vil endre sine holdninger til pressen under hans tredje presidentperiode.

— Foreløpig er det ingenting som tyder på at Putin vil løsne grepet. Han har en idé om at Russland trenger hans sterke hånd, og i den ligger også massemediene, sier Tønset.

Ifølge Tønset har ikke Putin noe som helst ønske om fri presse i Russland.

— Putin ser ut til å ha angst for frie og frittalende medier. I hans regisserte demokrati har ikke frie medier noen plass, sier Tønset.

Nadia Azhgikhina, nestleder i det russiske journalistforbundet RUJ, velger å løfte blikket fremover.

— Jeg er optimistisk. De siste fire årene har vi sett en liten positiv endring, blant annet rundt beskyttelsen av journalister, og muligheten til å uttrykke seg mer fritt. Jeg tror Putin vil fortsette denne utviklingen av rent logiske grunner, sier Azhgikhina.

Fremdeles selvsensur

Til tross for at flertallet av pressen i Russland er eid av staten, finnes det også uavhengige medier. Det store flertallet av journalister er likevel forsiktige med å kritisere styresmaktene rundt sensitive spørsmål, og benytter selvsensur rundt temaer som maktmisbruk, korrupsjon og menneskerettigheter.

Slik frykter Tønset at det vil fortsette å være en stund.

— Putin er et maktmenneske som mener at media kun skal tjene systemet, sier Tønset.

Generalsekretær i Helsingforskomitéen, Gunnar M. Ekeløve-Slydal, forteller at russiske journalister beskriver det å være journalist i Russland som meget risikabelt, dersom de går for langt i å kritisere myndighetene.

— Journalistene vet hvor grensene går, og forholder seg til dem for å unngå problemer, sier Ekeløve-Slydal.

Men det er ikke alltid myndighetene som utgjør trusselen.

— Skriver du om korrupsjon eller organisert kriminalitet, kan du bli angrepet av private aktører. Problemet er da at politiet ikke etterforsker saken ordentlig, og at ingen blir gjort ansvarlig, slik vi har sett i saken til den russiske journalisten Anna Politkovskaja, som ble drept i 2006, sier Ekeløve-Slydal videre.

Arne Egil Tønset om Putins syn på pressen.

Kritisk journalistikk på nett

Andrey Shalyov, leder for Barentssekretariatets tre Russlandskontorer, mener tilstandene i Russland ikke er så ille.

— Mediesituasjonen er ikke så ille som folk skal ha det til. Man kan alltid finne forskjellige meninger i de ulike mediene, sier Shalyov.

Han trekker frem at internett i økende grad vil være et sted hvor det er mulig å ytre kritiske meninger.

— Internett er tilgjengelig for omtrent alle, og ingen kan kontrollere dets utvikling, sier Shalyov.

Allerede har mange russiske journalister begynt å bruke internett flittig til å utøve uavhengig journalistikk.

— Det finnes sjefsredaktører i de store mediene i dagens Russland som skriver egen blogg, uavhengig av redaksjonen de leder, kun for å få sagt det de vil, sier Arne Egil Tønset, tidligere korrespondent i Moskva.

Foreløpig har det vært lite sensur og offentlig inngripelse i ytringer på nettet, men problemet er at den kritiske nettjournalistikken ikke utgjør noen maktfaktor – fordi internett ikke er like utbredt i Russland.

Statistikk viser at kun 35 prosent av Russlands befolkning bruker internett aktivt, og at flertallet av brukerne er i alderen 18 - 24 år.

Putin får ikke kontrollert nettet

Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Helsingforskomitéen, forventer ikke at Putin kommer til å endre sin politikk til mediene, men sier at presidenten ikke får kontrollert internettets fremvekst i landet.

— Putin kan ikke kontrollere internett på samme måte. Det største håpet er at det utvikler seg enda flere kvalitetsmedia på internett, og at slike medieformer også vil påvirke de offisielle mediene til å tillate mer debatt og kritisk journalistikk, sier Ekeløve-Slydal.