Pressen delt under Putin
– Det finnes ikke nøytral journalistikk i Russland. Under Putins jerngrep om makta er pressen enten for eller mot Kreml, sier den russiske aktivisten Denis Bilunov.
Denis Bilunov samarbeider med tidligere sjakkmester Garry Kasparov om å etablere en slagkraftig sammenslutning i Russland og har en målsetting om å stille til valg under navnet Solidaritet. De mener internett gjør det mulig å nå ut med kritiske budskap i en situasjon der TV og trykt presse er dominert av Kreml.
- Det er umulig å snakke om nøytrale eller objektiv journalistikk i Russland i dag, sier Bilunov.
– Det er tre mulige posisjoner for pressen. Vi har statskontrollerte medier som TV, radio og aviser. Så har vi noen få aviser som er relativt kritiske, sier han, og nevner aviser som Novaja Gazeta og radiokanalen Echo Moskva.
Denis Bilunov og Garry Kasparov samarbeider om å etablere en slagkraftig opposisjon i Russland. 9. mai deltok begge i en paneldebatt om situasjonen under Putin på Oslo Freedom Forum. Foto: Jarle Samuelsberg.
- I tillegg har vi den opposisjonelle bevegelsen, de aktivistiske mediene, som er fortrengt til nettet. Her finner vi nettaviser, TV-kanaler og bloggere som kritiserer regjeringa, sier Denis Bilunov.
Russiske Solidaritet, eller Solidarnost, er inspirert av den polske originalen, fagforeninga Solidaritet, som under ledelse av fredsprisvinner Lech Walesa, bidro avgjørende til at den polske kommunistregjeringa falt i 1989. Solidaritets valgseier i Polen var en sentral i kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa.
Denis Bilunov mener objektiv journalistikk er umulig i Russland
Mediekontrollen er skjult
Han forteller at de opposisjonelle kanalene ikke opplever den samme maktbruken fra politiet som tidligere, men at sensuren skjer i det skjulte.
- Mediekontrollen i Russland er ikke lengre direkte og voldelig. Det er ikke slik at det er noen fra myndighetene som tar en telefon til redaktøren og forteller hva han kan gjøre og ikke gjøre. I dag skjer sensuren ved at journalister kontinuerlig vokter sine egne valg. Redaktører og journalister spør seg sjøl hva de kan publisere og hva som kan tolereres av Kreml. Det foregår hele tida en vurdering av hvor grensa går, sier Bilunov.
Les også: Russisk presse i jerngrep
Sjøl om han er TV-vert i den opposisjonelle nett-kanalen Public Network Television, vil han ikke definere seg som journalist.
- Jeg er først og fremst en politisk aktivist. En opposisjonell som tar i bruk alle midler for å forandre Russland. Mediesituasjonen i Russland kan ikke sammenlignes med den dere har i Norge. Slik forholdene er i dag, arbeider du enten for eller mot Putin, sier Bilunov.
Mediene som politiske våpen
Han forteller at journalister som kritiserer Kreml oftest ikke har journalistutdanning, men er opposisjonelle og aktivister som tar i bruk og utvikler de nye mediekanalene i sin politiske kamp. Sjøl har han studert historie.
Sjøl om Putin har et stramt grep om makta og om mediene i Russland, mener Bilunov det er mulig å oppnå forandringer med fredelige, politiske midler.
- Jeg er reformist. Mange unge opposisjonelle har mistet tiltro til de tradisjonelle politiske arbeidet og noen snakker om revolusjon. Men jeg mener reform er den eneste løsninga. De nye mediene avgjørende i den politiske kampen, fordi de kan brukes til å nå ut til folk og å engasjere til motstand, sier Bilunov.
Putin mer forsiktig
Denis Bilunov mener Putin er forsiktig med å bruke åpenlys makt mot journalister, fordi han ønsker å framstå som en akseptabel politisk leder i Vestens øyne.
- Russland har en historie for vold mot journalister. Anna Politkovskaya deltok i møter i russiske Solidaritet i perioden før hun ble drept. Putin ser ut til å ha en annen tilnærming til mediene i dag. Han ønsker å være en internasjonal superstjerne, og han må framstå som akseptabel for Vesten, for å få internasjonale selskaper til å investere i Russland, sier Bilunov.