Risikabelt å snakke med utenlandsk presse
Utenlandske journalister i Russland kan rapportere trygt. Det er kildene som risikerer represalier.
- Å være korrespondent i Russland byr på mange journalistiske utfordringer. For det første sliter man med å få kilder til saker, og få dem til å snakke. Det er ikke slik at myndighetene hindrer deg direkte i å skrive saker, men sakene kan skape trøbbel for kildene dine, forteller journalist Morten Strand.
Morten Strand har vært Dagbladets korrespondent i Russland fra 2006 til 2010, og har dekket blant annet dekket årets presidentvalget i Russland.
Unngår negativ oppmerksomhet
Nadezda Azhgikhina, sekretær i fagforeningen The Russian Union of Journalists, sier mafiaen og myndighetene ikke ønsker negativ oppmerksomhet og lar korrespondentene være i fred.
- Journalister som blir utsatt for vold eller drap er som oftest russiske. For mafiaen er det ikke aktuelt å true journalister fra andre land, fordi det vil slå tilbake på dem selv. De vil ikke skape skandaler, forteller hun.
Morten Strand sier at russere er klare over risikoen ved å være kritiske.
-Hvis det er en student som stikker hodet sitt fram og oppfattes som brysom av myndighetene, kan han i første omgang miste studieretten sin. I neste omgang kan han bli plukket opp på gata og bli sendt til militærtjeneste, forteller han.
Les også: Putin fester grepet om pressen
Lite graving
Strand sier at utenrikskorrespondenter sjelden gjør grundig gravearbeid eller avsløringer som kan oppfattes som truende av myndighetene.
- Vår oppgave er å rapportere det som skjer gjennom beskrivelser og observasjoner. Journalister som har blitt banket opp eller myrdet, har enten visst for mye eller avslørt ting som myndighetene eller store bedrifter ikke ønsker skal være offentlig, sier Strand.
Det er kun en utenlandsk journalist som er kjent for å ha blitt myrdet. Amerikanske Paul Klebnikov ble skutt i Russland i 2004. Han var kjent for sin kritikk mot de såkalte oligarkene, Russlands rikeste menn.
Les også: Journalistdrap uten følger
Enklere å kontrollere
Azhgikhina er enig i at korrespondenter gjør lite gravende journalistikk, og at de skriver saker som allerede er kjent. Hun mener myndighetene lettere kan kontrollere utenlandske journalister.
- Utenrikskorrespondenter må søke om tillatelse til å dekke forskjellige arrangementer. De har også begrenset tilgang til kilder, og møter ofte språklige utfordringer, sier Azhgikhina.
Hun mener at så lenge myndighetene ikke mistenker utenlandske journalister for å grave for dypt i ømtålige temaer eller korrupsjon, vil ikke de gripe inn.