Russisk presse i jerngrep
Russlands mediehistorie er preget av selvsensur og sterk statlig kontroll. Slik vil det trolig fortsette med nyvalgte Vladimir Putin som president.
Den russiske staten eier 90 prosent av pressen i landet, noe som gjør at mediene ikke står fritt til å publisere hva de vil. Forventningene er ikke høye til at Putin vil løsne grepet om pressen.
— Putin er et maktmenneske som mener at mediene skal tjene systemet, sier NRKs tidligere korrespondent i Moskva, Arne Egil Tønset.
Til tross for at mesteparten av den russiske pressen er statseid, finnes det også uavhengige medier. Det store flertallet av journalister er likevel forsiktige med å kritisere styresmaktene i sensitive spørsmål, og sensurerer seg selv rundt temaer som maktmisbruk, korrupsjon og menneskerettigheter.
Les også: Løsner ikke grepet om pressen
Statlig kontroll
— Journalistene vet hvor grensene går, og forholder seg til dem for å unngå problemer, sier Generalsekretær i Helsingforskomitéen, Gunnar M. Ekeløve-Slydal.
Nadezda Azhgikhina, som er sekretær i russiske journalisters fagforening, sier at korrupsjonen i landet er hovedårsaken til all form for sensur i dag. Statens monopol på distribusjon og kontroll over digitalt fjernsyn påvirker også sensuren.
— Den mest ekstreme formen for sensur i Russland er vold og forfølgelse av journalister, sier Azhgikhina.
Les også: Drapsdatabase skal legge press på myndighetene
Splittet mediebilde
Den russiske aktivisten Denis Bilunov, som også jobber som journalist, forteller at journalistikken i Russland er todelt.
— Under Putins jerngrep om makta, er pressen delt – enten for eller mot Kreml, sier Bilunov.
Han forteller at de opposisjonelle kanalene ikke opplever den samme maktbruken fra politiet som tidligere, men at sensuren skjer i det skjulte.
— Mediekontrollen i Russland er ikke lenger direkte og voldelig. Det er ikke slik at det er noen fra myndighetene som tar en telefon til redaktøren og forteller hva han kan gjøre og ikke gjøre. I dag skjer sensuren ved at journalister kontinuerlig vokter sine egne valg, sier Bilunov.
Les også: Pressen delt under Putin
Alternative ytringer
I dag har har nesten halvparten av Russlands innbyggere daglig tilgang til internett. Dette kan bli den nye plattformen for å utøve kritisk journalistikk.
— For å kunne fremstå som et demokratisk samfunn, må staten kunne gi rom for opposisjonelle stemmer, sier Natalia Moen, ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Myndighetene ser foreløpig ikke på internett som en trussel. Det eksisterer lite sensur og offentlig inngripelse i ytringer på nettet, fordi russiske innbyggere fremdeles ikke bruker internett til en hovedkanal for informasjon.
Les også: Veien rundt selvsensuren
RUSSLAND
- Styringsform: Republikk. Semipresidentialisme med delt makt mellom president og statsminister.
- Folketall: 142 millioner.
- Drepte journalister i 2011:1
- Drepte journalister hittil i år: 0
- Fengslede journalister i 2011: 0
- Fengslede journalister hittil i år: 0*
* Tre journalister ble arrestert under protester i Moskva 5. mars 2012.
Kilde: cpj.org