Tøft å være samisk journalist

Sergey Gavrilov (27), som er fra Lovozero i Murmansk, holder på å fullføre bachelorgraden sin i journalistikk ved Samisk Høgskole i Kautokeino. Sergey Gavrilov er samisk, og er derfor engasjert i Russlands nåværende samepolitikk.

- Jeg vurderte jo å ta journalistutdanning i Russland, men samtidig tenkte jeg på hvilke muligheter jeg ville hatt da. Staten kontrollerer det meste, og bestemmer hvilke artikler jeg kan skrive og hvordan. Når det gjelder samiske saker i Russland, ser vi ofte reportasjer om glade samer som liker å danse og synge. Det blir aldri skrevet kritiske saker som omhandler samepolitikken, forklarer han.

Artikler blir bestilt

Valentina  Sovkina, som er møteleder i Sametinget i Kolahalvøya, er enig med Sergey Gavrilov.

- Det meste av informasjonen i mediene om samer er om ulike fester og aktiviteter. Bortsett fra de sakene Sametinget tar opp, da blir myndighetene og mediene klar over situasjonen og fremhever problemet. Dessverre er fremstillingen av problemene ensidig, og det er som oftest veldig tydelig at artiklene blir skrevet på bestilling, forteller Sovkina.

Hun mener at avisen Rossiyskaya Gazeta er den eneste mediekanalen som prøver å forstå virkeligheten og fronter de daglige problemene som urfolk sliter med.

Les også: Pressen delt under Putin

Minoriteter er ukjent

Amund Trellevik jobber som informasjons- og kommunikasjonsrådgiver i Human Rights House Foundation, men han har studert journalistikk både i Moskva og St. Petersburg. Han ser et klart skille mellom Norges og Russlands dekning av minoritetssaker.

- Minoriteter i Russland har veldig dårlige levekår, de har ingenting sammenlignet med Norge. De blir aldri omtalt av de store mediekanalene, men jeg antar at i de små regionene kan det hende at man finner saker om urfolk og minoriteter, forteller Amund Trellevik.

Han forteller at videre at medieetikk, kritikk og kildebruk ikke er utviklet på samme måte i Russland som det har blitt i Norge, og det hindrer mye.

Les også: Løsner ikke grepet om Russland

Må jobbe utenlands

Journaliststudenten Sergey Gavrilov har hatt praksis i NRK Sápmi, og skrevet saker om misnøyen rundt samepolitikken i Russland.

- Det er mye enklere å jobbe i Norge når det gjelder slike saker. I Russland kan man risikere å måtte legge saken sin død, da myndighetene ikke ønsker at kritiske saker skal komme på dagsorden. Hvis man skal hente én kommentar fra myndighetene, må jeg først sende en forespørsel om å kunne stille dem ett par spørsmål. Er spørsmålene kritiske, må jeg kanskje droppe saken. Derfor ønsker jeg å jobbe i Norge, forteller Gavrilov.

Valentina Sovkina mener også at det er lettere for urfolks-journalister å jobbe utenlands.

- Det er lettere å løfte frem saker i et annet land enn Russland, selv om mye avhenger av de regionale myndighetene. Regionale medier er direkte underlagt de utøvende organer, men jeg håper at guvernør-skiftet vil føre til endringer i mediene i regionene, sier Sovkina.