Reinsdyr dominerer det samiske nyhetsbildet
Mindre samiske grupperinger som sjøsamer, lulesamer og sørsamer føler seg glemt i den samiske pressen.
- Nyhetene kommer stort sett fra Karasjok og Kautokeino. Vi må bli hørt i samme grad som de i innlandet, sier sjøsame Bjarne Johansen.
Store geografiske områder, en mangfoldig urbefolkning og begrensete ressurser gir samiske avisredaksjoner en utfordrende arbeidshverdag.
Journalist i NRK Sápmi, Johs Kalvemo, mener samisk presse ikke driver like god kritisk journalistikk på mindre samiske grupperinger som sjøsamer og sørsamer.
Glemt og nedprioritert
- Samiske medier domineres i stor grad av temaer som reindrift og innlandsproblematikk, sier Johs Kalvemo, og forteller at det mangler spennvidde i det samiske nyhetsbildet.
Det er 40 år siden han laget sitt første radioprogram for NRK sameradioen. Siden da har han vært med på store endringer i både samisk samfunnsdebatt og mediestruktur.
- Samiske journalister er i dag på topp når det gjelder kritisk journalistikk i eget samfunn, sier Kalvemo.
Likevel understreker han at små samiske grupperinger blir en minoritet i minoriteten. Dermed blir de lett nedprioritert og glemt i det samiske mediebildet.
- Det har vært historiske motsetninger innad i det samiske miljøet om journalistikken primært skal ha en nasjonsbyggende funksjon som styrker samisk språk, kultur og identitet i det norske storsamfunnet, eller drive kristisk journalistikk på det samiske samfunnet, sier Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Skummer overflaten
Sørsamene oppholder seg i områdene som strekker seg fra Engerdal i sør til Saltfjellet i nord. Reindrift er en sentral del av deres kultur.
- Det blir en del lettvint journalistikk som fokuserer på skummet som ligger på toppen. Da ser man ikke dypet som ligger under, sier Nanni Mari Westerfjeld som er sørsame og tidligere journalist.
Hun tror problemet bunner i dårlig bakgrunnskunnskap om blant annet sørsamer.
- Vindkraftutbygging, hyttebygging og mineralutvinning er problemområder der sørsamer ofte føler at de ikke blir tatt på alvor av storsamfunnet, sier Westerfjeld.
- Samisk presse er likevel flinke til å fokusere på de sørsamiske områdene, men det er klart at det skulle vært mer kritisk journalistikk på de mindre grupperingene. Det er viktig å ha en presse som kan grave.
Øker i opplag
- Mange føler at de ikke kommer til orde i pressen. Vi har distriktskontorer over hele landet og et stort kildenettverk, men vi har problemer med å hevde oss, sier Lars Birger Persen i den samiske dagsavisen Ságat.
Han legger til at de fleste kjøper en avis fordi den har interessant stoff, ikke fordi den er samisk.
Ságat skriver om samisk forhold på norsk. Dekningsområdet deres strekker seg fra de samiske områdene i Finnmark til Trøndelag, men er hovedsakelig konsentrert rundt de nordlige kommunene. Siden 2000 har avisen hatt en jevn opplagsøkning. I dag har Ságat et opplag på 2797, viser tall fra Medietilsynet.
Pressefrihet er også muligheten til å ha en redaksjon som kan utøve kritisk journalistikk i eget samfunn.
- Vi kan kanskje ikke gå så dypt i saker. Store geografiske områder og mangel på ressurser går på bekostning av kritisk gravejournalistikk. Det krever også en viss ekspertise og en del tid til å sette seg inn i for eksempel industriutbyggingen her, sier Persen.
Pengene strekker ikke til
På ti år har det økonomiske tilskuddet til samiske aviser blitt doblet.
Kari Lisbeth Hermansen, redaktør i Ávvir, tror Kalvemos utsagn om at mindre samiske grupperiner blir glemt i nyhetsbildet, kan stemme.
- Det har nok sammenheng med at vi sitter i indre Finnmark og at vi ikke er representert i alle samiske miljøer. Vi dekker dem, men kanskje ikke like grundig som vi burde ha gjort, sier Hermansen.
I likhet med Persen i Ságat konkluderer hun med at det er begrensete ressurser som er årsaken.
- Vi lager dagsavis med ni journalister. Den minimale økningen i pressestøtte vi har fått de siste årene, har ikke ført til at vi har journalister i disse miljøene. Det kan jo ha konsekvenser for at situasjonen til noen grupperinger ikke blir belyst tilstrekkelig nok.
Minioritetenes evige kamp
Rundt 1500 lulesamer holder til mellom Kjerringøy og nordlige deler av Fauske i sør og Tysfjord i nord. Lulesame Anders Kintel forteller at medier er spesielt viktige for et lite og sårbart samfunn.
Den siste tiden har han likevel opplevd en positiv utvikling. NRK Sápmi har blant annet opprettet flere distriktskontor, men han ser fremdeles utfordringer.
- NRK Sápmi har et nordsamisk monopol, det er ikke uproblematisk. De mindre gruppene kan lett bli glemt, og da kan det oppstå misnøye når man føler at man ikke når frem med en del saker, sier lulesamen.
- Det er minoritetenes evige kamp om små ressurser, konkluderer Kintel.
Naturlig styrkeforhold
Professor Rune Ottosen forteller at det er et naturlig styrkeforhold at små minioriteter i minioriteten føler seg marginalisert innad, slik som i det samiske miljøet.
- Dette er rent demografiske forhold. En minioritet har alltid hatt problemer med å forsvare sine interesser. Samisk presse burde selvføgelig se på det som sin oppgave å belyse disse forholdene, sier Ottosen.
På et generelt grunnlag har han et inntrykk av at det er mer samisk kritisk journalistikk nå enn det var før.
SÁGAT
-
Ságat ble etablert i Vadsø i 1956.
-
Hovedkontoret i Lakselv har 17 ansatte.
-
Dekker de samiske områdene i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
-
Norskspråkelig samisk avis
-
Oppslagstall for 2011: 2.797
-
Pressestøtte for 2011: 9,3 millioner
ÁVVIR
-
Samisk dagsavis som første gang ble utgitt 6. februar 2008.
-
Resultat av sammenslåingen av de tidligere avisene Min Áigi og Áššu
-
Utgiversted er Karasjok og Kautokeino.
-
Den eneste samiske dagsavisen som skriver kun på samisk.
-
Avisen har avdelinger i Tromsø og Tana.
-
Oppslagstall for 2011: 1.088
-
Pressestøtte for 2011: 12,7 millioner