Samisk presse når for få lesere

– Forutsetningene for samisk pressefrihet er mye bedre i dag. Vi har tross alt samiske medier som er oppe og går. Det har vært en positiv utvikling, men det er fortsatt langt igjen før vi kan si at vilkårene for samisk presse er likestilt med de norske, sier Magne Ove Varsi.

Varsi kan se tilbake på mange år som journalist i både samiske og norske medier.

Det er nedfelt i norsk lov at det skal finnes fri samisk presse uavhengig av hvor mange samer det eksisterer. I dag finnes i underkant av 40.000 samer spredt over hele landet, viser tall fra SSB.

Mangler spennvidde

Store geografiske områder, en mangfoldig urbefolkning og begrensete ressurser gir dermed samiske redaksjoner en utfordrende arbeidshverdag.

Innenfor den samiske folkegruppe finnes det også flere mindre grupperinger med ulike samiske språk, kulturelle uttrykk, bosettinger og næringstilpasninger. Nordsamer, sjøsamer, reindriftssamer, lulesamer og sørsamer er blant disse og bor spredt over hele landet fra Finnmark i nord til Sør-Trøndelag.

De samiske avisene Ávvir og Ságat skal i teorien dekke samiske miljøer i hele Norge, men klarer ikke å favne om alt.

Journalist i NRK Sápmi, Johs Kalvemo, mener samisk presse ikke driver like god kritisk journalistikk på mindre samiske grupperinger som sjøsamer og sørsamer.

– Samiske medier domineres i stor grad av temaer som reindrift og innlandsproblematikk, sier Johs Kalvemo, og forteller at det mangler spennvidde i det samiske nyhetsbildet.

Arne Johansen Ijæs ved Gáldu, kompetansesenter for urfolks rettigheter, synes det er et problem at mediene ikke klarer å nå ut bredere.

– Ávvir bærer for eksempel preg av å være lokalavis for indre Finnmark, altså for Kautokeino og Karasjok. De ville være en allsamisk avis, men det har de ikke klart, sier han.

Glemmer bysamene

En annen utfordring for de samiske mediene er å nå ut til samelesere som bor i de større byene, og også bruker dem som kilder. Nils Johan Hætta, direktør i NRK Sápmi og leder av World Indiginous Television Broadcasting Network, mener det er viktig for mediene å sette seg inn i hva bysamene er opptatt av.

– Å ha stoff fra de store byene er en av hovedutfordringene for de samiske mediene i Norge, sier Hætta.

Også samisk ungdom kritiserer avisene for utelukkende å skrive om reindrift, politikk og gamle konflikter. Silje Marie Varsi (22) barnehageassistent og tidligere journalist i avisen Avvir,  har bodd i Oslo i to år og er lei av nordfokuset til de samiske avisene.

– Hvem gidder å høre på de evighetslange konfliktene de har oppi gokk som ikke interesserer det vanlige folket, sier Silje Marie Varsi.

Savner nettilbud

De to samiske avisene Ságat og Ávvir legger kun ut smakebiter gratis på nett, og tvinger lesere til å betale for PDF-versjoner av avisen for å lese nyhetene i sin helhet. For samisk ungdom holder det ikke mål.

– Skal de nå lesere som meg, må de ha mer gratisstoff på nett. Jeg går direkte til andre aviser, der de har full dekning av det jeg interesserer meg for, sier førskolelærerstudent Fred-René Buljo (24).

Pål Hivand mener de samiske avisene aldri kommer til å nå ut til ungdom, om de ikke fornyer seg på nett.

– De samiske mediene er dømt til døden hvis de ikke forstår behovet for en bedre digitalisering av innholdet sitt, konstanterer Hivand.

Møtt med skepsis

Samiske journalister har siden starten blitt konfrontert med spørsmål om habilitet, at de står for nær sine kilder og stofftilfang.

- Det har vært historisk motsetning innad i det samiske miljøet om journalistikken primært skal ha en nasjonsbyggende funksjon som styrker samisk språk, kultur og identitet i det norske storsamfunnet, eller drive kristisk journalistikk på det samiske samfunnet. Særlig yngre journalister på 1980-tallet mente det førte til at samisk journalistikk nærmest ble servil og ikke kritiserte interne maktforhold i det samiske samfunnet. Dette er fremdeles en pågående konflikt, sier Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det kreves ferdigheter til å kunne ta opp lokale saker og gjøre dem til rikssaker. Man må hele tiden tenke på hvordan man kan presentere stoffet slik at det er interessant selv om du ikke er fra Kaotokeino eller Tysfjord, sier Magne Ove Varsi.

SÁPMI

• Område: Sapmí er det geografiske landområdet for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland.
• Folketall: Ca. 40 000 i 2011 (tallene er usikre fordi mange ikke er registret i manntall).
• Språk: Det fins åtte forskjellige samiske språk. Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er mest brukt i Norge. De samiske språkene har egne dialekter.

graffikPressefrihet samiske kartGrafikk: Wanda Nordstrøm

SAMISKE MEDIER

• 1873: Norges første samiske avis Muittalægje utgis
• 1946: NRK starter faste samiske radiosending 20 minutter i uka.
• 1956: Avien Ságat etableres i Vadsø. Avisen kommer ut på norsk.
• 1990: NRK etablerer et fast, samisk tv-tilbud
• 1999: Sameradioene i Norden etablerer en felles nettavis på flere samiske språk.
• 2001: NRK har daglige samiske nyhetssendinger på tv.
• 2008: Avisene Avvir og Sagat får tilstrekkelig pressestøtte fra kulturdepartementet til å kunne bli dagsaviser.
• 2009: Nyhetssendingen Oddasat har 45 000 tittere på NRK. Seks av ti spurte i Sametingets valgmandat mener NRK Sami Radio gir den beste informasjonen om samiske forhold. Dobling siden 2005.
• 2009: På fem år har TV-tilbudet økt fra 119,5 til  248 timer i året.