Da redaktøren i Russlands største nettavis fikk sparken, sluttet 70 av 77 ansatte. Deretter flyttet redaksjonen til Latvia.

Russland har gitt løfter om økt sikkerhet for journalister, men likevel knebles pressen av statlig kontroll, fengsel og drapstrusler.

Liz Wahl, tidligere nyhetsanker for Russia Today, sa opp under en direktesending i protest mot Putins propagandajournalistikk.

I oktober 2014 vedtok det russiske parlamentet en lov som forbyr russiske mediehus å ha over 20 prosent utenlandsk eierskap.

Det er snart 100 år siden den russiske revolusjonen. Igjen preges den politiske utviklingen i Russland av en sterk leder.

Komikeren Dieudonneé er flere ganger dømt etter presseloven, men Charlie Hebdo ble frikjent.

The Express Tribune i Pakistan ble offer for tre terrorangrep på kun et halvt år. Nå har avisen sluttet å skrive saker som utsetter journalistene for ekstra fare.

I vår opprettet Kina utviklingsbanken AIIB som et av verdens mektigste land. Veien dit har vært lang og blodig.

Drapet på Sabeen Mahmud er nok et tegn på at det er farlig å være dissident i Pakistan. Nå diskuterer høyesterett i Pakistan om landet bør sekulariseres.

Kinas grunnlov sier at ingen skal straffes for kritikk av myndighetene. Likevel fengsles landets journalister over en lav sko.

I Kina betales mange journalister for å ikke publisere nyheter om private og offentlige aktører.

Bare måneder etter terrorangrepet på Charlie Hebdo vil nasjonalforsamlingen innføre en ny spionlov. Franske journalister er bekymret for pressefriheten og kildevernet.

Åse Marit Befring var NRKs korrespondent i Paris da Charlie Hebdo var under angrep. Hun mener terroren har ført til økt selvsensur i fransk presse.

Snaue fem måneder etter terrorangrepet i Paris mot satiremagasinet Charlie Hebdo, feiret journalister i Norge den internasjonale pressefrihetens dag.