Drømmer om olympisk gull
For aller første gang føler Ole-Kristian Bryhn at han nå kan leve av idretten sin. Det gir Norges beste rifleskytter lukten av OL-gull i 2016.
– Det har blitt mange medaljer, mye heder og mange uforglemmelige øyeblikk de siste årene. Men penger er noe jeg ikke er bortskjemt med, sier 25-åringen fra Vestre Bærum Salongskytterlag.
Hundretalls av patroner telles opp og gjøres klar på standplass, den stive jakken tres på før de siste justeringene på det åtte kilo tunge frigeværet blir gjort. Den veltrente og tidligere skiskytteratleten finner stillingen på gulvet i skytterhallen på Norges Idrettshøgskole.
Målet er 50-meter unna: en 10,4 millimeter stor tier. Våpenet lades før flere dype og rolige magepust utføres for å være nok avslappet i kroppen.
Fingeren beveger seg sakte inn mot avtrekkeren før den skarpe og isklirrende lyden av patronen som dundrer inn i blinken inntreffer. Sentrumstier: 10,6 av 10,9 mulige poeng på første skudd. Skyter han det samme skuddet hele veien ville han satt verdensrekord på øvelsen 60-skudd liggende.
– En god start. Men slik må det også være, hvis man skal bli best i verden, flirer Bryhn.
Ole Kristian BryhnSIKTER HØYT: Ole-Kristian Bryhn sikter mot OL-gull i Rio til neste år. FOTO: SIMON KOLSTAD CLAUSSEN
Best i verden har han allerede blitt. Premiesamlingen hans likner nærmest på Sabeltanns skattekammer.
Av de totalt 37 mesterskapsmedaljene, så henger det militære OL og VM-gullet høyest sammen med sommerens gull fra sivile verdensmesterskapet i 300-meter grovkaliber.
Medaljene symboliserer knallhard trening, heder og ære, men er ikke blitt belønnet med penger. Rent økonomisk har Ole-Kristian Bryhn så vidt fått sitt satsingsbudsjett på skytesporten til å gå i null ved hvert årsskifte.
– Skyting er en dyr sport, og det er svært dårlig med premiepenger. Hadde jeg ikke fått stipend fra Olympiatoppen og hatt noen sponsorer, så kunne jeg trolig ikke vist til de merrittene jeg har nå. Jeg har vært nødt til å jobbe ved siden av all treningen for å få livnært meg selv, sier rifleskytteren.
BRYHNBRANNMANN: Når han ikke er på skytebanen jobber Ole-Kristian Bryhn som brannmannvikar i Røyken. FOTO: KARL BRAANAAS
Nå ser derimot den økonomiske situasjonen annerledes ut for et av Norges største medaljehåp i de olympiske sommerlekene år 2016.
Fra før hadde han to sponsorer i skyttermiljøet, men nå har også tre sponsorer utenfor skyttermiljøet meldt sin støtte mot OL-satsingen. Sport 1 i Røyken, SF-maskin i Skiptvedt og Soma Nordic i Moss bidrar alle med økonomisk hjelp fra 2015 til ut 2016.
Dermed fikk Bryhn muligheten til å gå fra en hektisk stilling i Asker og Bærum brannvesen til å være vikar for brannvesenet i sin hjembygd Røyken. Det gir ham langt større muligheter til å leve som en toppidrettsutøver, og drømmen om OL-gull i Rio har virkelig blitt realistisk.
– Jeg hadde ofte travle jobbdager i Bærum og måtte få andre til å ta vakter for meg når jeg skulle på konkurranser, i tillegg til at jeg måtte ta igjen disse vaktene når jeg kom hjem. Nå har jeg vært heldig å få flere sponsorer som gjør at jeg kun trenger å jobbe som vikar hjemme på Røyken. Dermed får jeg nå trent over 20-timer i uka, og får trent på tilnærmet lik linje med mine utenlandske konkurrenter, hvor mange lever av å skyte. Det gir meg troen på at OL-drømmen kan bli virkelig, forteller Bryhn.
En av de faste hovedsponsorene er forbauset over at Bryhn ikke er mer ettertraktet på sponsormarkedet i Norge.
– Han er en utøver med kontinunitet i sitt arbeid og som ser langt fram i tid. For oss er han en lokal helt, og med tanke på de merittene han har, så er det overraskende at han ikke får mer medieomtale og at andre ikke har sett hvor dyktig han faktisk er, sier Amund Rønsåsbjørg i Sport 1 på Røyken, hjembygden til skytterfantomet.
SkytingTRENINGSPARTNER: Sina Busk er en av Ole-Kristian Bryhns faste treningspartnere på riflelandslaget. FOTO: SIMON KOLSTAD CLAUSSEN
Men på Idrettshøyskolen i Sognsvann er derimot Bryhn et velkjent fjes for de aller fleste. I løpet av sin karriere har han skutt cirka 70 000 treningsskudd i skytehallen.
Midt under mandagens treningsøkt ankommer vaktmester Børre Tholefsen. Han skal skifte gummibånd på de elektroniske skivene, men bytter gladelig vakt i det han oppdager at Bryhn er i skuddet.
– Når et av våre største medaljehåp i Rio-OL bygger opp formtoppen, så har jeg lite problemer med å utsette arbeidet med noen dager, sier Tholefsen mens han tar seg tid til å studere skarpskytteren som prikker tiere i liggende skytestilling.
– Det er trivelig at det kommer folk innom uansett hvem det måtte være. Hovedutfordringen med å være den eneste skytteren i landet som kan leve av idretten sin, er å være mutters alene på trening. Det er noe jeg er ganske ofte, sier Bryhn når vaktmesteren har forlatt hallen.
Men Bryhn blir ikke ensom lenge før det på ny knirker i dørene til skytehallen. Denne gangen er det landslagskollega Sina Busk (20) som kommer. Sammen har de planlagt en lang treningsøkt med fokus på skyteteknikk på over fire timer.
– Du er sein, sier Bryhn med en fleipete tone.
– Ja, jeg er student på heltid, jeg. Da har man litt forpliktelser, vet du, svarer Busk med glimt i øyet.
Sammen stiller de opp på et fellesbilde, før de diskuterer dagens fokusområder og andre elementer treningen skal inneholde.
– Det er artig med dager som dette, når vi på landslaget kan møtes på dagtid å trene. Da blir treningen morsommere, vi konkurrerer mot hverandre, gir hverandre tips og deler erfaringer. De fleste andre på landslaget jobber eller studerer siden av satsingen, slik jeg også gjorde før. Da blir man ofte ensom når man trener på dagtid, sier Bryhn.
InnertierTREFFSIKKER: En helt vanlig tiskuddserie på trening for Ole-Kristian Bryhn. Bare blinker og ni av ti sentrumstiere. FOTO: SIMON KOLSTAD CLAUSSEN
Busk er en av landets beste kvinnelige skyttere og skal i mars representere Norge under Europamesterskapet i luftgevær. Ved siden av skytingen, er hun politistudent i Oslo og tar på seg litt helgejobbing når tiden strekker til. Hun innrømmer at hun gjerne skulle levd av skytesatsingen, slik treningskompisen nå gjør, men nekter for at det ligger noe misunnelse bak.
– Det har jo så å si vært umulig i alle år, å leve av skyting i Norge. Derfor synes jeg det er utrolig moro at Ole-Kristian nå har fått det til. Han har jobbet knallhardt i flere år og har bidratt til at Norge har blitt lagt merke til internasjonalt, så han fortjener det virkelig, sier Busk.
De har begge den samme favorittøvelsen: 50-meter finkaliber. Her skytes det i tre stillinger: knestående, liggende og stående. Helmatch som det heter på skytterspråket. Totalt 120 konkurranseskudd og prøveskudd på 3-timer, skytesportens maratonøvelse. Det var i denne øvelsen Bryhn kom på 7.plass under London-OL i 2012. Til neste år er det gull som er drømmemålet.
– Tankene og fokuset på trening er selvsagt rettet inn mot denne øvelsen. Det blir mye mengde i hver stilling for å få god utholdenhet i hver stilling, sier Bryhn mens han skrur på våpenet og skifter fra liggende til stående skytestilling.
Det er stående som er den vanskeligste stillingen når man skal holde våpenet rolig, men dette er også Bryhn sin favorittstilling.
– Stående er den siste stillingen på en helmatch og det er ofte her nervene kommer inn. Da gjelder det å være fokusert og ikke la seg stresse, noe som er en av mine beste egenskaper, sier han.
Han demonstrerer det velvillig med å sette sitt første stående skudd for dagen midt i passerhullet: 10,9 av 10,9 mulige poeng. Et skudd som vi ytterst sjelden får se i stående, til og med fra de beste i verden.
– Det er alltid noe annet når man kommer ut i internasjonale konkurranser. Nå har jeg uansett en ro og trygghet inni meg, med tanke på at jeg får fokusert fullt og helt på både skytetrening og fysisk trening, både i år og neste år. Det er utrolig jevnt internasjonalt og mange av mine argeste konkurrenter kan bli olympisk mester. Men jeg vet at hvis jeg får ut potensialet mitt når det gjelder, så kan drømmen gå i oppfyllelse, sier Ole-Kristian Bryhn.