Vil innføre kjønnsnøytrale idrettsklasser

I innlegget Kan jenter hoppe like langt? på NIHs hjemmeside, skriver Loland om hvordan han mener den nye klassifiseringen bør bli. Han ser for seg at kjønnsklassifiseringen i idretter der menn har åpenbare genetiske fordeler bør opprettholdes, men at skillene i for eksempel hopp og curling bør kunne fjernes.

"Hvorfor er det kjønnsklasser i curling?," skriver professoren retorisk.

"Som i all annen idrett, så er det fysikk som hindrer damer og herrer å konkurrere på lik linje i curling. Herrer kan koste hardere og fortere, som gjør at man kan slå ut flere stener i en smell. Det gjør at man kan spille en mer offensiv strategi," skriver det norske curlinglandslagets Christoffer Svae i en sms til Journalen.

Curlingmiljøet avfeier utspillet som en utopi. Men hvordan er mulighetene innenfor andre idretter?

FreeskiingAnne Jorunn Tyssland (23) t.v. og Kamilla Haugen (20) t.h. mener at guttene i freeski-miljøet har presset hverandre hardere enn jentene. Foto Aleksander Myklebust– Kravene hos gutta er mye høyere

Oslo Vinterpark på Tryvann er freeskiernes eldorado. Det er et overveiende flertall av unge gutter.

På toppen av bakken står også de to NIH-studentene Kamilla Haugen (20) og Anne Jorunn Tyssland (23).

Førstnevnte er kledd opp i mørkelå hettegenser, lys bukse og lar brillene kamuflere blikket. Bare noen brune hårtuster sniker seg utenfor hjelmen. Heller ikke Tysslands klesdrakt skiller seg nevneverdig ut i det mannsdominerte miljøet.

– Vi jenter er nok litt mer forsiktige enn gutta. Vi henger litt etter, sier Haugen.

– Jeg tror ikke jentesida har blitt pushet like hardt som guttesida. Derfor har de hatt en mye større progresjon. Guttene tar trippel rotasjon, mens hos jentene er det så vidt dobbel rotasjon i store internasjonale konkurranser, fullfører Tyssland.

De trekker også fram at kvinnelige freeskiere er mer skadeutsatt enn mennene.

Mens Tyssland seiler over noen grønne rør, rails på fagspråket, gir Haugen klarsignal med en tommel i været og skyter fart utfor bakken. Noen slake svinger senere blottes undersiden av skiene hennes i den røde solnedgangen. Selv om de to freeskierne ikke ser for seg nøytrale kjønnsklasser med det første, ser de en mulighet for at noen kvinnelige deltakere kunne hevdet seg.

– Det er noen jenter som jeg tror lett kunne målt seg med guttene hvis de hadde fått sjansen til det helt fra starten av, mener Tyssland.

– Ja, det er noen av jentene som er sinnsykt gode, fortsetter Haugen.

Fekting– Verdens beste herrefekter ville knust verdens beste damefekter ganske brutalt, tror tidligere OL-medaljør Bartosz Piasecki (28) t.v. Foto Aleksander Myklebust– Damene ville plassert seg i bunnen

Når mørket sluker dagen, er lysene fortsatt på i Bygdøhus. Det klirrer skarpt i seks par kårder når både mannlige og kvinnelige fekterne i Bygdø fekteklubb samles. Blant de aktive i hallen er en lang, slank realfagslærer.

Bartosz Piasecki (28) ble for alvor kjent blant folk flest under OL i London i 2012, da NRK valgte å flytte Dagsrevyen for å vise hans eventyrlige ferd mot et historisk OL-sølv. Både OL-medaljøren og de andre utøverne smiler på spørsmål om kjønnsnøytrale klasser er noe for deres idrett.

– Vi har vært med på samlinger hvor både herrer og damer har deltatt. Jeg kan vel påstå at verdensmesteren i 17-års-klassen for menn mest sannsynlig ville vært i toppen i seniorklassen for damer, sier han.

Han er tydelig på at nivåforskjellen er stor.

– Verdens beste herrefekter ville knust verdens beste damefekster ganske brutalt. En kamp går til 15 poeng, og jeg tipper 15-2 eller 15-3 ville være et naturlig resultat, sier Piasecki.

Han understreker at det er realiteten, men at han ikke har noe imot å konkurrere i kjønnsnøytrale klasser.

– Men dessverre så hadde jo alle damene mest sannsynlig plassert seg i bunnen. Det går rett og slett på styrke, hurtighet og utholdenhet. Vi er litt raskere, litt sterkere og litt høyere. Så vi har på en måte alle fordeler, selv om kanskje de tekniske ferdighetene skulle være ganske like, konkluderer han.

De hvitkledde atletene spretter hurtig fram og tilbake med rappe skritt. Her gjelder det å flytte føttene lynraskt. Den lange kården bøyes som en fiskestang med napp idet den presses mot motstanderens kropp og inkasserer et poeng.

Vil skape utfordringer

Også Loland innser at en eventuell sammenslåing av kjønnsklassene vil kunne medføre visse utfordringer.

"Dersom kvinner og menn konkurrerer sammen i dag, vil nok menn stort sett vinne. Men det har med sosialisering og læring å gjøre. Kvinner får ikke de samme muligheter og lærer i tillegg at de ikke er så dyktige som menn. Hadde vi kvittet oss med kjønnsklassifisering, ville neste generasjon utøvere kunne konkurrere på likt nivå," skriver han i innlegget.

Professoren var på forskeropphold i USA da Journalen tok kontakt. I en utfyllende mailkorrespondanse med Journalen nevner han også at kvinnene må oppmuntres spesielt i en overgangsfase med færre kvinnelige profiler. Til tross for at idrettsmiljøene er tvilende, har professoren tro på at endringene er realistiske å få gjennomført i visse idretter.

– Ja, det tror jeg. Idretten er i rivende utvikling. Det er ikke mange årene siden kvinner ikke fikk løpe maraton, heller ikke mange tiår siden kvinner ikke fikk konkurrere i det hele tatt i mange idretter. Tiårene framover vil innebære radikale endringer, også i måten vi klassifiserer på, avslutter Loland.

Se lyd og bilder fra de ulike treningsmiljøene nedenfor.