Tilbake fra korsbåndsskade - igjen

I den splitter nye Nadderudhallen på Stabekk kan 20 år gamle Rikke Klausen endelig spille håndball igjen. Slik har det ikke vært altfor ofte for talentet fra Røyken. I løpet av de tre siste årene har jenta, som nå spiller for Stabæk, slitt med ulike skader i kneet og leggene. Blant annet røk hun korsbåndet for første gang i 2012. Veien tilbake til håndballparketten har vært lang og tidvis frustrerende, men Klausen har alltid vært målbevisst på å fortsette med det hun aller helst vil drive med.

– Når man får en ny skade, blir man egentlig bare mest forbannet, men det eneste jeg vil, er jo å spille håndball, så derfor tenker jeg bare at jeg skal komme tilbake, forteller Klausen.

Stort problem

Å få korsbåndsskade i kvinnehåndballen er Klausen ikke alene om. Hvert år ryker korsbåndet hos ca. fire prosent av spillerne på eliteserienivå i Norge. Det vil si at i snitt har alle lag i toppserien minst en spiller ute med korsbåndsskade. Forsker ved Senter for idrettsskadeforskning på Norges idrettshøgskole (NIH), Grethe Myklebust, har arbeidet med skader i håndballen i mange år. Hun mener at det bør settes mer søkelys på forebyggende trening er en nøkkel til å unngå for eksempel korsbåndsskader.

– Det har vært noe bedring de senere årene, men det blir aldri nok fokus på det. Trenere har ofte andre områder de ønsker å trene på og da blir skadeforebyggende trening prioritert bort, forteller Myklebust.

Hun forklarer videre at det er fire treningsområder som bør prioriteres på dersom man skal prøve å forebygge korsbåndsskader. De fire er løpsøvelser, styrkeøvelser, teknikkøvelser, samt koordinasjons- og balanseøvelser. Til sammen gjør dette at kneleddet er mer rustet til å takle de påkjenningene det får gjennom en tøff håndballkamp.

Samarbeid med idrettshøgskolen

Norges Håndballforbund samarbeider tett med blant annet Myklebust på Norges idrettshøgskole. Tom Morten Svendsen i håndballforbundet er enig i det Myklebust sier og mener at fokuset, på det han kaller prestasjonsfremmende øvelser, bør økes.

– Vi har utarbeidet et anbefalt treningsopplegg, som vi mener virker prestasjonsfremmende hos utøverne, forteller Svendsen som jobber med spillerutvikling. Han ønsker at flere trenere skal ta dette opplegget i bruk.

Svendsen har et positivt syn på nettopp den type trening, og bruker derfor begrepet prestasjonsfremmende fremfor det mer negative begrepet skadeforebyggende trening.

Verre for jenter

Korsbåndsskader oppstår mye oftere hos kvinnespillere enn hos herrespillere, det er fire til fem ganger så stor mulighet for kvinner å pådra seg slike typer skader. Forskerne ved NIH sier det er ulike grunner til at kvinner er mer utsatt. Myklebust forteller at det mest sannsynlig har noe med styrke, stabilitet, teknikk og hormonforskjeller å gjøre.

– Av den grunn er det viktig at unge jentespillere lærer riktig teknikk fra start av. Det er vanskeligere å legge om teknikken når man allerede har lært feil teknikk, sier Myklebust, som et tips til forebyggende trening for unge.

Mer og tidligere bevissthet

Rikke Klausen mener også at klubbene bør bli mer bevisst på skadeforebyggende trening. Da hun startet sin karriere, var det svært lite trening som gikk på å forhindre belastning på knær. Selv om det har blitt noe mer utover i karrieren, er det fortsatt for lite.

– Jeg tror jeg kunne unngått noen av de verste skadene dersom det hadde vært mer fokus på skadeforebyggende trening tidligere i karrieren, sier Klausen.

Tom Morten Svendsen er også enig i at det bør fokuseres på riktig trening fra start av. På jentelag og guttelag rundt omkring i Norge er det mange trenere som vil prioritere ulikt. Derfor vil det være en utfordring å få en kontinuitet av prestasjonsfremmende eller skadeforebyggende trening.

RikkeRikke KlausenHun har blitt operert fire ganger de tre siste årene. Foto: Lars Bilit HagenLang skadeliste

Siden 2012 har Rikke Klausen blitt operert fire ganger. En gang for skade i leggene, og tre av gangene for skader i knærne. I november 2012 røk korsbåndet og menisk i høyre kne, og i august i fjor ble korsbåndet delvis avrevet igjen. Det som har vært noe av det verste for Klausen, er at hun har følt seg litt utenfor laget.

– Jeg ble skadet omtrent med en gang jeg kom til Stabæk, og det var veldig kjipt ikke å få være med på treninger sammen med resten av laget. Treninger er der man er sosial, og da er det kjedelig å sitte på en sykkel i et hjørne, forteller Klausen.

Klausen legger ikke skjul på at det har vært tøft også mentalt å bli satt på sidelinjen. Hun har til tider følt seg glemt og forbigått.

– I hodet er man så god som man var før skaden kom, men i realiteten henger ikke kroppen helt med. Det gjør at nye, yngre spillere kommer opp og tar din plass, og da føler du at trenerne og de rundt glemmer litt den spilleren man faktisk var, og det potensialet som ligger der, sier Klausen som nå ser frem mot en ny og forhåpentlig skadefri sesong med Stabæk.