Kan ta år å endre lov om pressefrihet

I 23 år har regimet til den tidligere presidenten Zine El Abidine Ben Ali hatt et jerngrep om nyheter og informasjon i alle Tunisias mediekanaler, også på nettet.

På daglig basis ble journalister og aktivister kidnappet, mishandlet, fengslet og drept.

Det var også helt vanlig at regjeringen laget falske påloggingssider på Facebook for å stjele passordene til tunisiske journalister.

Alle internettkafeene i landet var under statlig kontroll, og internettpolitiet i Tunisia var regnet som verdens mest effektive. Alt nettinnhold var under nøye overvåkning til enhver tid. Politiet var særlig på jakt etter ord som kunne være ødeleggende for styresmaktene, skrev Aftenposten i oktober 2007.

Grunnloven må endres

Den 14. januar skulle vise seg å markere en historisk begivenhet i Tunisia: Daværende president Zine El Abidine Ben Ali ble tvunget i eksil, og rømte landet.  

Se video fra demonstrasjonen i Tunisias hovedstad samme dag som regimet falt

Men selv om ikke journalistene lenger er under regimets jerngrep, og de fleste er tålmodige, er grunnloven fortsatt uforandret.

— Alle medier i Tunisia er jo i realiteten pirater fordi den tunisiske lovgivningen ikke har endret seg, sier Saleh Forti, generalsekretær i Den tunisiske unionen for frie radiostasjoner, ifølge VG.

— Vi trenger en ny presselov som beskytter journalister slik at vi får ordentlig pressefrihet også her i Tunisia. Den nye grunnloven må ivareta pressefriheten og sørge for at myndighetene ikke har påvirkningskraft over pressen, sier Neji Bghouri til VG. Han er journalist og leder for den tunisiske journalistforeningen.

Forventer eksplosjon av nye aktører

Revolusjonen har ført til håp blant Tunisias demonstranter og journalister. Den 1. februar kunne befolkningen for første gang se et TV-intervju med innenriksministeren på nasjonalt fjernsyn, og folk forventer en eksplosjon av nye aviser og ukeblader, samt ferske aktører i radio og tv.

"Løgner, du har ikke sluttet å stjele". Sterke beskyldninger mot tidligere president Ben Ali. Foto: Haykel Tlili

Må stoppe sensuren

Måten tunisiske medier dekker nyheter på, og tonen i sakene er forandret, skriver Reportere uten grenser på sine hjemmesider. Kilder fra opposisjonen, som tidligere var nektet å opptre i nasjonale medier, er nå å se på førstesidene i avisene, og gjester hyppig radio og tv.

Nå trenger journalistene i Tunisia en helt ny strategi for å sikre variasjon i medietilbudet, og hele måten pressen er organisert på trenger en overhaling. Tunisiske myndigheter må konstruere et lovlig rammeverk for mediene. Nye direktiver må også på plass for å sette en stopper for internettsensuren, og for å hindre innenriksdepartementet i å få tilgang til passord på Internett.

Trenger tid

Journalist Haykel Tlili jobber i Tunisias største franske avis, Le temps. Han er 33 år, og skriver mest om økonomi og finans. Han har tilbrakt to år i Norge som tolk, og snakker flytende norsk, engelsk, arabisk og fransk.

Etter 23 års diktatur er det ikke lett å gi slipp på selvsensuren. Det får han og kollegaene i redaksjonen føle på kroppen daglig.

— Vi er ikke vant med ytringsfrihet, som i Frankrike og ellers i Europa. Problemet er at vi ikke kjenner til reglene, sier Tlilis kollega Nadya B'Chir.

— Det er noe vi må jobbe med, og det vil ta måneder, kanskje år, fortsetter hun, ifølge NRK Spekter .

— Folk her forventer at alt skal bli annerledes med en gang, og at mediene skal bli perfekte over natta. Men heldigvis kjenner de fleste til utfordringenene vi står overfor, og skjønner at vi trenger tid, fortsetter Haykel Tlili.

Frilansjournalist Sofiene Chourabi mener at politiet i Tunisia ikke er klare for å la journalistene i landet skrive fritt helt ennå:

— Vi skal ikke akseptere dette, men det er naturlig for et land som går ut av en så lang periode med diktatur, sier Chourabi.