To presidenter i løpet av 53 år

Tunisia var et fransk protektorat fra 1881 og har sterke bånd til Frankrike. Landet fikk sin selvstendighet i 1956, og året etter ble Habib Bourguiba Tunisias første president.

Bourguiba regnes av mange som grunnleggeren av det moderne Tunisia. Han ledet landet til selvstendighet, og startet gjenoppbyggingen av et fritt Tunisia.

Religion – en privatsak

Bourgiba mente at islam hindret Tunisias utvikling. Han stengte derfor religiøse skoler og avskaffet sharia-domstoler i et forsøk på å frata religiøse ledere viktige roller i utformingen av samfunnet.

Bourguiba førte en sekulær politikk, og det er en av årsakene til at religion blir ansett som en privatsak blant tunisiere. Moskeene er bare åpne i bønnetidene og kvinner er ikke nødt til å bære slør.

Situasjonen for kvinner i Tunisia er bedre enn i noe annet arabisk land. I 1956 ble Tunisia det første arabiske landet til å avskaffe polygami. Det ble innført strengere regler for arrangert ekteskap og Bourguiba satte en aldersgrense på 17 år for å inngå ekteskap. I tillegg fikk kvinner rett til å si nei til et frieri.

I 2005 ble aldersgrensen for giftemål endret til 18 år, og tunisiske kvinner har i dag rett til skilsmisse.

Ben Ali-regimet

Bourguiba var president i 30 år, til han ble erklært senil av Zine El Abidine Ben Ali, som selv overtok som president etter et kupp i 1987.

Ben Ali kalte den nye epoken for ”Den Nye Tid”, og det ble gjennomført sosiale endringer. Helsevesenet ble utbygd, og det ble også bygget flere boliger, kontorbygninger og skoler.

Jasminrevolusjonen

I desember i fjor begynte folk å demonstrerte mot dårligere levekår som følge av den tidligere presidenten Zine El Abidine Ben Alis 23 år lange regime.

Demonstrasjonene kritiserte blant annet arbeidsledigheten som særlig rammer unge. Tunisiaekspert Marit Tjomsland ved Universitetet i Bergen påpeker at mange høyt utdannede unge tunisiere over de siste 10-15 årene ikke har klart å komme inn på arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Mange av disse hadde forventninger om et middelklasseliv som ikke ble oppfylt. I tillegg var korrupsjon, stigende matpriser og manglende presse- og ytringsfrihet årsaker til revolusjonen.

Jasminrevolusjonen, som omveltningen kalles, begynte for alvor da 26 år gamle Mohammed Bouazizi satte fyr på seg selv i byen Sidi Bouzid den 17. desember. Revolusjonen resulterte i at Ben Ali flyktet i eksil til Saudi-Arabia 14. januar i år. Tunisia har den siste tiden vært preget av mye uro.

Aftenposten meldte at FN talte 100 drepte under revolusjonen, mens de offisielle tallene fra den tunisiske regjeringen var 78. Nå hevder imidlertid FNs spesialutsending for tortur Juan Mendez, også ifølge Aftenposten, at så mange som rundt 300 ble drept og 700 skadet under opprøret. Han tror også at folk blir torturert i landet.

Mange mener den tunisiske jasminrevolusjonen var starten på et opprør i hele den arabiske verden, med den påfølgende revolusjonen i Egypt og uroen blant annet i Libya og Syria.

Lite bedring

Den omveltningen Tunisia gjennomgår, fører til at det er svært kaotisk i landet. Korrupsjon, sensur, overvåking, trusler og vold er fortsatt en stor del av hverdagen til tunisierne. Den politiske situasjonen har også vært kaotisk etter Ben Alis avgang.

Den første overgangsregjeringen har allerede blitt byttet ut og ministere har kommet og gått. Nå ser det også ut til at det planlagte nasjonalforsamlingsvalget 24. juli blir utsatt.

Det har også vært store demonstrasjoner på grunn av korrupsjon og deltakelse fra medlemmer av det tidligere regimet.

Påvirket av Vesten

Tunisia har 10,6 millioner innbyggere, og er kjent som det mest europeiske landet i Nord-Afrika. Det regnes også som et av de mest vestlige av de arabiske landene. Landet grenser til Algerie og Libya, med en lang kystlinje til Middelhavet.

Det offisielle språket i Tunisia er arabisk, men befolkningen snakker også fransk, som er obligatorisk i skolen.

Berberne er det tidligste folkeslaget man kjenner til i Tunisia. I dag er kun én prosent av berbere som snakker berbisk.

Et av Afrikas rikeste land

Tunisia er et av landene i Afrika som har best utviklet økonomi, og er rangert som nummer tre på FNs Human Development Index over afrikanske land (2010).

Tunisia er rangert som nummer 81 på FNs Human Development Index over hele verden (2010), som det nest beste afrikanske landet kun slått av Libya rangert som nummer 53.

Før revolusjonen hadde Tunisia et bruttonasjonalprodukt på 54 390 NOK per innbygger per år, som er mer enn nabolandet Algerie med en BNP per innbygger på 42 370 NOK per år.

Turisme er en viktig næring i landet og utgjør en inntjening på over 13 milliarder kroner årlig. Næringen gir arbeid til over 400 000 mennesker, som er over ti prosent av arbeidsstyrken.

Etter revolusjonen har det vært mindre turisme i Tunisia. Da opptøyene stod på som verst, frarådet Utenriksdepartementet nordmenn å reise dit. Nå i slutten av mai, fraråder de fortsatt ikke-nødvendige reiser til Tunisia.

En av de store utfordringene Tunisia står overfor, er å bedre økonomien og få arbeidsledigheten ned. I dag er 15 prosent av befolkningen arbeidsledig, noe som tilsvarer 240 000 mennesker.

Mer enn halvparten av Tunisias vel 10 millioner innbyggere er under 25 år. Den økonomiske veksten øker ikke jevnt med den stadig voksende befolkningen, noe som er en av utfordringene Tunisia står overfor framover.

• 814 f.Kr. – Fønikerne grunnlegger Kartago.

• 647 – Første islamske erobring av Tunisia.

• 1574 – Tunisia blir innlemmet i Det osmanske riket.

• 1881 – Tunisia blir okkupert av Frankrike 12. mai 1881.

• 1956 – Tunisia oppnår selvstendighet fra Frankrike 20. mars.

• 1957 – Habib Bourguiba blir landets første president.

• 1987 – Statsminister Zine El Abidine Ben Ali kupper makten.

• 2004 – For første gang kan man stemme på andre presidentkandidater. Ben Ali vinner for fjerde gang.

• 2010 – Mohamed Bouazizi setter fyr på seg selv 17. desember. Revolusjonen starter.

• 2011 – President Zine El Abidine Ben Ali flykter i eksil 14. januar.