Mindre politisert presse

Medieviter og filosof Steffen Damm sier seg nesten villig til å friskmelde tysk presse fra ”partibasillen” - men bare nesten.

– I et land som har vært så sterkt preget av alvorlige historiske hendelser som nazismen og den kalde krigen, er det vanskelig å unngå at pressen blir polarisert som den har vært her hos oss, forteller Dr. Steffen Damm.

Etter ideologienes tid

Tidligere var avisene talerør for politiske partier, og store, tyske aviser som Bild Zeitung og Der Spiegel sto på hver sin side politisk. I dag er forskjellene utjevnet. Damm mener at hovedgrunnen er at vi lever i en tid etter at politiske ideer har preget samfunnet og dominert verdensbildet.

– Det er ikke det samme brennende engasjementet hos folk lenger, sier han.

– Tidligere konkurrerte DDR og Vest-Tyskland. De unge var også mye mer kritiske og med på politiske strømninger. Det ser ut til at det ikke er behov for store aviser med et klart politisk standpunkt lenger.

Damm påpeker at selv om noen syns dette er beklagelig, er det et stort fremskritt for tysk pressefrihet.

– Der hvor det tidligere satt et partimedlem og kontrollerte alt som ble skrevet, er det nå en uavhengig sjefredaktør. Dessuten får de fleste, uansett politisk syn, lov til å jobbe i de forskjellige presseorganene.

I det tidligere høyreorienterte Springer-konsernet ansettes det nå mange folk med bakgrunn fra DDR, det motsatte skjer i tidligere DDR-aviser. Dette bidrar til et mer sammensatt pressebilde, mener Damm.

Avhengig av nettverk

Den tyske statsvitenskapstudenten Armin Fleischer er enig med Damm, men påpeker også at dårlig økonomi påvirker de små avisene.

– Lokalavisene er ofte rene mikrofonstativ for politikere. De trykker bare det politikerne sier på pressekonferanser. De større avisene har imidlertid bakgrunnsartikler, kommentarer og lignende, siden de har råd til å bruke ressurser på det. Men dette gjelder de elitistiske avisene som hovedsakelig de velutdannede leser, sier Fleischer.

Han mener det tyske avismarkedet er delt mellom de lokale avisene og elitepressen

– Professorene våre på Universitetet i Berlin lar oss bare sitere kreditable eliteaviser som Die Zeit og Frankfurter Allgemeine Zeitung, samt Neue Zürcher Zeitung som er en sveitsisk tyskspråklig avis. De mindre, lokale avisene leser man mest for moro skyld, mens de større avisene stort sett blir lest av eliten, noe som kan være et demokratisk problem, sier Fleischer.

Kvalitet for eliten

Damm tydelig uenig med Fleischer om at de mest ”kvalitetssikrede” avisene kun er skrevet for eliten.

– Spør du meg, så forsøker alle de såkalte kvalitetsavisene å henvende seg til et bredt spekter av publikum. Det skal være mulig for hvem som helst å lese disse avisene og finne noe de interesserer seg for, understreker han.

Allikevel sier han seg enig i at det er en stor forskjell på aviser som Bild og Frankfurter Allgemeine når det gjelder blant annet layout og den språklige oppbygningen.

Flere og mindre aviser

Aftenpostens Berlin-korrespondent, Ingrid Brekke, mener at avisenes opplag er en viktig forskjell på tysk og norsk presse.

– Hvis man sammenligner avisopplag og befolkningstall i Norge og Tyskland, har tyske aviser et betydelig mindre opplag enn norske.

I Tyskland har den største avisen, Bild, et opplag på nesten 3 millioner eksemplarer. Deretter følger Süddeutsche Zeitung med et opplag på rundt 400.000. I Norge er Aftenposten størst, med et opplag på 239.000.

Norge har om lag 77,5 millioner færre innbyggere enn Tyskland. Dette igjen gjør at avisoppslaget i Norge fordelt per person mye større enn i Tyskland. Norge har et avisopplag på 554 aviser per 1000 innbyggere, noe som vil si at opplaget gir halvparten av Norges befolkning aviser. I Tyskland er tallet 303 aviser per 1000 innbyggere, som tilsvarer at avisopplaget gir aviser til 1/3 av befolkningen. Du kan se hele oversikten her.

– Likevel er det utrolig mange små aviser i Tyskland, så det er ingen, med unntak av Bild, som egentlig kan regnes som riksdekkende. Det er jo spesielt, fortsetter Brekke.

Én time om dagen

Ifølge Steffen Damm har tyskernes forhold til pressen forandret seg. Der hvor de tidligere leste om partiets meninger, leser tyskerne nå heller om lokalområdet sitt.

– Vi har hele 350 aviser som gis ut hver eneste dag. Disse er stort sett regionale, og betyr mye for den lokale og regionale identiteten.

Videre forteller han at tyskere i gjennomsnitt bruker én time daglig på avislesning. Avisene er også det mediet folk i Tyskland mener har størst troverdighet. Damm sier at folket tror på pressefriheten og også de enkelte medienes nøytralitet nå, i motsetning til tidligere.

Ikke full pressefrihet

Damm understreker at han er en stor tilhenger av pressefrihet i teorien, men tror det er vanskelig å gjennomføre og følge opp i praksis.

– Vi må ikke glemme hvor lett det er å manipulere i pressen. Politiske og økonomiske interesser kan underbevisst påvirke en redaksjon til å ta ulike valg. Dette skaper en slags generell oppfatning av hva man bør skrive og ikke i et mediehus, og det oppfattes kanskje ikke som manipulasjon, sier Damm.

– Jeg tror dette er den tyske, moderne pressens største utfordring. Og om vi noen gang får full pressefrihet, er ikke godt å si. Jeg venter i spenning.