Mener medieloven er nødvendig for å hindre løgn

Hør Geza Jeszenszky historien her

 Det siste året har Geza Jeszenszky måttet svare på mye kritikk knyttet til Ungarns innføring av nye lover – blant annet den omstridte medieloven. Tidligere i år innkalte han til folkemøte på ambassaden hvor han forsvarte Ungarns navn og rykte.

Les mer om medieloven her.

Vi  treffer en imøtekommende ambassadør og hans førstesekretær Tamás Vörös på den ungarske ambassaden på Frogner. Selv mener den 70-årige ambassadøren at medieloven har vært nødvendig å innføre for å få bukt med det han mener var usannheter i pressen.

– Jeg er enig med de ungarske embetsmennene på 1800-tallet, som sa at pressens regelverk burde bestå av én setning: Det er forbudt å lyve. For dessverre er det slik at mange medier rundt omkring i verden angriper politikere og andre maktpersoner, uten grunnlag, sier Jeszenszky og lener seg tilbake i sin herskapelige stol mens han forteller historien om hvordan en avis i 1992 spredte rykter om at han var en dobbeltagent.

Får ikke være vaktbikkje

Ambassadøren understreker likevel at pressen er viktig.

– I noen tilfeller stemmer jo anklagene, og da er det viktig at vi har journalistene som kan avsløre maktmisbruk eller andre brudd på loven, legger han til.

Journalist Balazs Nagy-Navarro fikk sparken i den ungarnske tv-kanalen MTV da han sultestreiket i protest mot medieloven. Han mener at loven har gjort det umulig for journalistene å utføre sitt samfunnsoppdrag når de må ha et medieråd oppnevnt av parlamentet til å passe på seg.

- Vi mister basishensiktene med pressen, nemlig at den skal overvåke enhver regjering og være en slags vaktbikkje, sier Nagy-Navarro som mener medieloven skaper frykt blant journalistene, noe som igjen fører til selvsensur.

For pressefrihet

Ambassadøren sier at han er tilhenger av en fri og uavhengig presse. Han mener det er helt feil at pressefriheten i Ungarn forsvant da medieloven ble innført - noe enkelte kritikere har hevdet. Journalist Sven Egil Omdal skrev på sin blogg på Aftenbladet.no at medieloven fjernet pressefriheten.

– Jeg er veldig for at pressen skal være fri, for jeg har opplevd kommuniststyret, hvor det ikke fantes pressefrihet. Da kontrollerte kommunistpartiet alt. Jeg var med å grunnlegge partiet som tok over Ungarn da jernteppet falt, forteller Jeszenszky som var utenriksminister i landet fra 1990 til 1994.

Den tidligere tv-journalisten Balazs Nagy-Navarro mener pressen ikke er fri i Ungarn, og at staten manipulerer de offentlige mediene. Han er uenig med ambassadøren, og sier det er staten, og ikke journalistene, som lyver, og at de ved hjelp av medierådet forsøker å beskytte seg selv. 

– Vårt mål er å klarne bildet de offentlige og manipulerte mediene skaper av samfunnet, sier Nagy-Navarro.

Hadde ikke lest loven

I 2011 mottok Ungarn kritikk for den da ferske medieloven. Blant andre Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, og Luxembourgs utenriksminister, Jean Asselborn, ytret bekymring for demokratiet i Ungarn, skriver The New York Times.

– På det tidspunktet hadde jo ikke medieloven engang blitt oversatt til engelsk. Mange av kritikerne uttalte seg på et ideologisk grunnlag, uten å ha lest hele loven, sier førstesekretær Tamás Vörös.    

– Jeg mener at alle som har studert og lest loven nøye, ikke kan tvile på at pressefriheten er sikret, legger ambassadør Jeszenszky til.

Vörös forklarer at medieloven ble endret etter at EU rettet kritikk mot den i starten av 2011.

– Endringene var små. Nå er det ikke lenger hver enkelt avis eller TV-stasjon som må være balansert, men mediebildet som helhet, sier han.

– Alle har en politisk mening 

På spørsmål om hvorfor ikke ungarsk presse kan drive selvjustis – som i Norge – og hvorfor de må ha et medieråd med representanter valgt av parlamentet til å passe på, svarer ambassadøren at det finnes et slags etisk råd i landet. Han mener imidlertid at det ikke fungerer særlig bra.

– Da det var et helt klart tilfelle hvor media brøt god presseskikk, kritiserte det etiske rådet dem som stod bak, men kritikken var svak og totalt ineffektiv, sier ambassadøren.

Han mener en av grunnene til at det etiske rådet ikke blir tatt seriøst, er polariseringen i samfunnet, og at journalistene i rådet har politiske meninger.

 – I prinsippet støtter ikke de ulike mediene politiske partier, men i praksis så gjør de jo det. Det er umulig å finne utdannede ungarere som ikke har en politisk mening enten i den ene eller andre retningen, sier ambassadøren.