Fra frykt til frihet
Unge Thaina hadde ingen drømmer om en fremtid utenfor favelaen. Et lite initiativ ble vendepunktet.
– Musikk var aldri en drøm. Det ble en drøm.
Thaina Denicia Nunes Silva (27) sitter i sofaen med en slitt notatbok i fanget. Sidene er fulle av håndskrevne rim, halvferdige vers og tanker hun skrev ned som tenåring.
Hun løfter blikket ut vinduet sitt i åttende etasje, med utsikt over nabolaget Irajá, nord i Rio de Janeiro.
Her bor hun nå, i sin egen leilighet med vakthold utenfor inngangen. Et hjem der hun kan sove trygt om natten.
Slik har det ikke alltid vært.
Mange av linjene i notatboken ble skrevet bare noen kilometer unna, i en av byens største og mest voldsutsatte favelaer - Jacarezinho.
En delt by
Brasil er det landet i Sør-Amerika med størst økonomisk ulikhet, ifølge FN-sambandet.
I Rio de Janeiro er kontrastene tydelige.
Langs de ikoniske strendene står parasollene tett, og promenadene er fylt med ballspill og høy musikk. Like bak reiser fjellene seg over moderne leilighetskomplekser og luksushoteller, side om side med tette nabolag av små bygg som klatrer oppover åssidene.
Favelaen Vidigal på venstre side, og det eksklusive nabolaget Leblon på høyre side.
Disse nabolagene, kjent som favelaer, har vokst frem i takt med rask urbanisering, særlig under industrialiseringen tidlig på 1900-tallet. Da migrerte millioner fra landsbygda til byene uten at myndighetene klarte å bygge nok boliger eller tilby nok tjenester.
Mange endte derfor med å bygge sine egne hjem i utkanten av byen, uten formelle eiendomsrettigheter.
I dag bor rundt 16 millioner av Brasils 213 millioner innbyggere i slike områder, tilsvarende nesten tre ganger Norges befolkning.
Levekårene har bedret seg flere steder de siste tiårene, blant annet med bedre tilgang til vann og strøm. Samtidig preges mange favelaer av kriminalitet, narkotikahandel og dødelige politiaksjoner.
- Ordet “favela” brukes om uformelle og ofte fattigdomspregede boligområder i brasilianske storbyer som Rio de Janeiro og São Paulo.
- De første favelaene oppsto mot slutten av 1800-tallet og har siden vokst kraftig.
- Boligene står tett og varierer fra enkle skur til murhus i flere etasjer. Dette gjenspeiler de interne forskjellene i levestandard og boforhold innad i favelaene.
- Omtrent halvparten av befolkningen i Brasils storbyer bor i slike områder. I Rio de Janeiro finnes det rundt tusen favelaer.
- Begrepet kan ha negative assosiasjoner, fordi områdene historisk har vært preget av fattigdom, dårlige sanitærforhold, samt kriminalitet og narkotikahandel.
- Selv om det er kriminelle miljøer i favelaene, er flertallet av innbyggerne vanlige arbeidstakere som i stor grad rammes av kriminalitet, heller enn å stå bak den.
- De sosiale ulikhetene i Brasil har dype røtter helt tilbake til slavetiden, og preger fortsatt hvordan mennesker lever i dag.
- I perioder har myndighetene forsøkt å fjerne favelaer. I forkant av sommer-OL i 2016 ble flere områder revet, noe som skapte sterke reaksjoner. Slik praksis har senere blitt mindre utbredt.
Kilder: NTB, Store norske leksikon
Turbulent oppvekst
I nesten 20 år var livet i favelaen det eneste Thaina kjente til.
– Som barn hadde jeg ingen drømmer. Det høres sprøtt ut, men jeg tror ikke det fantes tid eller rom for å visualisere en fremtid, forteller hun.
Thaina vokste opp sammen med foreldrene og etter hvert flere søsken i favelaen Jacarezinho. Her har familien vært bosatt i flere generasjoner.
Moren jobbet som sykepleier, faren med narkotikahandel.
Han tilbragte over halvparten av livet hennes i fengsel, frem til han døde i 2017. Når han var hjemme, visste hun aldri om politiet ville dukke opp på døren.
– Det verste med å bo i en favela var volden, kriminaliteten og følelsen av undertrykkelse, sier hun.
Samtidig var det gjennom faren Thaina oppdaget en av sine største gleder i livet.
– Faren min hørte mye på rap, så helt siden jeg var liten ble det spilt Racionais MC`s, 509-E, N.W.A, 2Pac og The Notorious B.I.G hjemme hos oss, og jeg likte det. Jeg syntes det var kult og normalt.
I dag er Thaina kjent under artistnavnet Thai Flow, og er en av Brasils fremvoksende rapartister med flere tusen månedlige lyttere på Spotify.
Veien hit var alt annet enn lett.
Store strukturelle forskjeller
Verken på skolen eller hjemme følte Thaina seg sett eller hørt, og hun fikk sjelden oppfølgingen hun trengte.
– Siden moren min alltid jobbet, og faren min enten satt inne eller var ute på gaten, hadde de ikke tid til å legge merke til alle detaljene, forteller hun.
Thaina beskriver et offentlig skolesystem preget av mangel på utstyr, lite oppfølging og både lærere og elever som ikke møtte opp.
Dette preger oppveksten til mange barn i favelaene, understreker Marit Ursin, professor i barne- og ungdomsforskning ved NTNU.
– Det som først og fremst kjennetegner en barndom i favelaen er mangel på muligheter, utdyper hun.
Hun sier at det ikke handler om evner. Mange som vokser opp her er både kreative og ressurssterke, men omgivelsene begrenser valgmulighetene.
Dette understreker også sosiologiprofessor Ignacio Cano ved universitetet i Rio de Janeiro.
– I Rio finnes det en dobbel segregering, både mellom sentrum og periferien, men også innad i nabolagene mellom favelaene og de mer velstående områdene, forklarer han.
For mange barn handler hverdagen om å navigere i dette landskapet. De må holde seg unna kriminelle miljøer, håndtere trakassering fra politiet og gå på skoler som er dårligere enn i resten av byen.
Over tid får dette konsekvenser.
– Halvparten av barna som når femte klasse har mistet store deler av undervisningen sin. Det påvirker både utdanning og muligheter senere i livet, utdyper Cano.
Et skrivetalent
Som barn bar Thaina på mange følelser knyttet til oppveksten, som hun skrev ned i notatboken sin. Etter hvert ble tekstene til rim, dikt og sangtekster.
Da Thaina var rundt 13 år, tok hun med seg tekstene på skolen. Der ble hun oppmuntret av kunstlæreren sin, som introduserte henne for poesi og hjalp henne å se talentet sitt.
– Jeg har alltid hatt et talent for å uttrykke følelsene mine gjennom skriving. Jeg hadde mange spørsmål inni meg, på grunn av problemer hjemme eller ting som skjedde rundt meg i favelaen, forteller hun.
Thaina skulket ofte skolen for å dra på Roda Cultural - kulturelle samlinger i favelaer, hvor unge samles rundt hiphop, rap-konkurranser og graffiti.
Dette ble pusterommet hennes og et avbrekk fra livet hjemme.
Her begynte også andre å legge merke til henne. Rimene satt raskt, og hun begynte å vinne konkurranser. I 2016 ble Thaina første kvinne til å vinne “Batalha do Real”, en av de største rap-konkurransene i storbyen.
Dette fikk henne til å drømme om muligheter utenfor favelaen.
Tilbake til røttene
Over ti år senere ser Thaina utover en mørklagt skoleplass i Jacarezinhos nabofavela, Manguinhos - et sted der hun tilbragte utallige timer som barn på Roda Cultural.
Også i kveld er plassen fylt med liv.
Under en oppspent teltduk har flere titalls mennesker i alle aldre samlet seg tett i ring rundt en liten scene. Bassen pulserer fra høyttalerne og overdøver regnet som slår mot bakken.
Noen står med en plastkopp i hånden og snakker engasjert med sidemannen. Andre nikker i takt med musikken.
Snart begynner kveldens konkurranse.
Denne gangen er det ikke Thaina som står bak mikrofonen. Hun er her for å heie frem en ny generasjon, og for å møte gamle og gode venner.
Synger ut sinnet
Blant de unge som gjør seg klare for scenen er 19 år gamle João Alcebaides. Han har tatt turen fra hjemmet sitt i Jacarezinho, samme favela som Thaina vokste opp i.
For João er musikken både en ventil og en drivkraft.
– Jeg skriver tekstene mine ut fra egne erfaringer og det jeg går gjennom i livet. Et eksempel er volden i området, og mangelen på utdanning og trygghet i lokalsamfunnet. Dette gjør meg sint, og dette sinnet får meg til å lage rim, sier han.
João oppdaget rap gjennom vennene sine i 2019. Fire år senere ble han en del av rap-battle-miljøet i favelaen.
– Jeg var veldig sjenert, men jeg overvant det, forteller 19-åringen stolt.
Et annet lysglimt
For João og Thaina er rap-miljøet et pusterom fra hverdagen. For andre ligger lysglimtet i sporten.
En times kjøretur unna hjemmet sitt i Manguinhos, i kommunen São Gonçalo, løper Camilly Victoria Ferreira Chaves (18) ut på fotballbanen.
Hun er en av mange unge fra nærliggende favelaer som flere ganger i uken samles hos organisasjonen Karanba. Det er et initiativ startet av den norske tidligere fotballspilleren Tommy Nilsen i 2006, for å gi barn og unge fra byens mest utsatte områder flere muligheter.
– Jeg føler meg mer glad de dagene jeg kan komme hit og spille fotball. Det er en drøm for meg å stå opp om morgenen, gå på skolen, og etter skolen komme hit og spille, sier 18-åringen.
Camilly bor sammen med moren og søsknene sine i et lite hus, bestående av ett soverom, en stue, et kjøkken, et bad og en liten veranda.
– Det jeg liker best med nabolaget mitt er å trene. Det vanskeligste er at mange barn blir påvirket av kriminalitet. Det er mye narkotikahandel. De fokuserer mer på det enn på livet sitt, og de føler de ikke har muligheter til å bli noe mer, forteller Camilly.
Større enn fotballen
Både gutter og jenter fra ulike favelaer samles hos Karanba for å spille fotball, få ekstra undervisning og bli heiet frem av mennesker som vil dem vel.
Over 700 barn og unge går inn porten til Karanba hver uke.
– Drømmen min er å bli profesjonell fotballspiller. Jeg vil kjøpe et bedre hus til moren min og hjelpe søsknene mine, sier Camilly.
For mange unge i Rios favelaer finnes det få steder som gir rom for slike tanker om fremtiden, erfarer Tommy. Det ønsker Karanba å gjøre noe med.
Prosjektet finansieres av donasjoner, sponsorer og innsamlingsarbeid fra Norge, og i nyere tid også av brasilianske sponsorer.
Lederen forteller at organisasjonen jobber hardt for å åpne tankesettet til deltakerne, slik at de kan begynne å drømme og se potensialet sitt.
– Min sterkeste motivasjon for alt jeg gjør er å se hvordan de fantastisk flotte menneskene er begrenset inn i en virkelighet som ikke innbyr til muligheter for å bli noe, eller egentlig drømme i det hele tatt, sier han.
Viktige arenaer
Både Karanba og Roda Cultural utgjør en viktig forskjell i unge menneskers liv, både her og nå og for fremtidsmulighetene deres.
Forsker Ursin påpeker at kultur- og sportsarenaer kan styrke selvtillit og identitet, og gi unge et alternativ til miljøer preget av kriminalitet.
Samtidig understreker hun at de fleste som bor i favelaer ikke er involvert i kriminalitet, men lever livene sine etter beste evne.
– Det er veldig vanskelig å forestille seg hvilke valg man selv ville tatt, for noen som ikke har vokst opp slik og opplevd vold, rasisme og marginalisering på kroppen fra veldig ung alder, sier forskeren.
Ifølge Ursin krever reell endring i levekårene politiske investeringer i bedre skoler, flere jobbmuligheter og en mindre voldelig tilnærming til kriminalitet. Samtidig peker hun på betydningen av trygge fritidsarenaer:
– Slike aktiviteter gir en enorm livsglede. Derfor er det viktig å ha slike trygge arenaer.
Sosiologiprofessor Cano peker på at mye av den forebyggende politikken i Rio de Janeiro retter seg mot å bekjempe kriminalitet, fremfor å redusere ulikhet.
– Offentlige myndigheter har et ansvar for å gjøre noe med forskjellene, men mange tiltak retter seg mot det som oppfattes som «ondskap», heller enn årsakene til det, sier Cano.
Professoren legger samtidig til at Brasils myndigheter har satt i gang offentlige tiltak som skal gi barn og unge bedre muligheter, blant annet innen utdanning, men innsatsen beskrives ofte som ujevn og utilstrekkelig.
– Merkelapp for livet
For ungdommer som Camilly og João fungerer små initiativer som Karanba og Roda Cultural som viktige møteplasser der de blir sett og hørt, og får utvikle eget potensial.
Thaina vet at slike initiativer kan bety alt, også for dem som ikke blir profesjonelle fotballspillere eller artister.
– Musikken ga meg selvtillit, kontakter og muligheter. Den gjorde det mulig for meg å jobbe og utvikle meg.
I dag jobber hun fulltid med musikk og kreative prosjekter, og driver sitt eget mediebyrå. Hun er tydelig på hva hun vil bruke stemmen sin til:
– Å få andre mennesker til å tro at det er mulig å skape sin egen historie, å bevege seg fremover, elske, leve, blomstre og lykkes.
Oppveksten har formet henne, både på godt og vondt, og vil alltid være en del av hvem hun er.
– Selv om vi jobber døgnet rundt og tjener masse penger, vil merkelappen «favela-person» fortsatt være der i måten verden ser oss på. Det sosiale skillet er så dypt forankret at selv når vi bryter barrierer og lykkes, forsvinner det ikke helt.
For mange blir drømmen om en bedre fremtid aldri mer enn nettopp det - en fjern mulighet. Likevel håper Thaina at historien hennes kan vise noe annet.
– Hvor du kommer fra trenger ikke å bestemme hvor du ender opp.