Enda en regimekritiker drept i Ingusjetia

– Vi er i en forfordelig vanskelig situasjon, og jeg har ikke tro på at det blir noe bedre, sier Anna Karchnikova fra menneskerettighetsorganisasjonen Memorial i Russland. 

Farlig yrke

Den siste tiden har flere menneskerettighetsforkjempere og regimekritikere blitt drept i den urolige regionen Nord-Kaukasus. I juli mistet Memorial en av sine mest fremtredende aktivister da Natalija Estemirova ble funnet skutt og drept.

I august ble Zarema Sadulajeva og hennes ektemann funnet skutt og drept i Tsjetsjenia. Sadulajeva jobbet med krigsherjede barn i regionen, og ble i likhet med Estemirova drept etter en kidnappingsaksjon.

Drapet på Maksharip Aushev ble det tredje i rekken på like mange måneder, da han ble skutt og drept av en forbipasserende bil på søndag.

Tror ikke på bedring

Karchnikova ber verden om å våkne opp.

– I utlandet kan man lese at Russland er blitt mer liberalt og fritt under president Medvedev. Det stemmer ikke, sier hun.

Karchnikova mener bestemt at kampen for menneskerettigheter i Russland og Kaukasus er i en fortvilet situasjon.

– Det blir bare verre og verre, sier hun over telefon til Journalen.

Drev radikal nettside

Drepte Aushev tilhørte en motstandsbevegelse i Ingusjetia som ønsket demokrati i republikken. Han var også ansvarlig for den regimekristiske nettsiden ingushetia.org. Han overtok nettsiden etter at hans samarbeidspartner Mahomed Jevlojev, journalist og aktivist, ble drept etter pågripelse av politiet i 2008. Drapet førte til utskiftning av den upopulære presidenten Murat Zjazikov.

Den nye presidenten Junus-bek Jevkurov satte i gang en etterforskning av drapet som førte til en fordømmelse av politiets oppførsel. Ifølge avisen The Guardian  har Yulia Latynia, kommentator og skribent,  uttalt at mordet på Aushev kan ha sammenheng med drapet på Jevlojev. Hun mener at drapsmennene prøver å sabotere den videre etterforskningen.

President i Russland Dimitrij Medvedev og president i Ingusjetia Junes-Bek Jevkurov. Foto: Kremlin.ru

En urolig region

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), er delvis enig med Latynias konklusjon, men mener ikke nødvendigvis at det er presidenten som står bak.

– Nord-Kaukasus er en region som har vært preget av krigshandlinger i mange år. Man ser at det har blitt mer og mer vanlig å bruke vold som løsning, og mordet på både Jevlojev og Aushev er eksempler på det, sier hun, og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at kritikken har sin pris i Ingusjetia og i Kaukasus.

Wilhelmsen er også bekymret for at en ny president ikke vil påvirke utviklingen.

– Zjazikov var en militarist som terroriserte befolkingen. Den nye presidenten Jevkurov har vist positive tegn, men det spørs om det ikke er for sent, sier hun.

Kritikere i klem

Wilhelmen peker på at selv om den offisielle krigen mellom Russland og Tsjetsjenia er slutt, har regimekritikere og menneskerettighetsforkjempere fått enda verre arbeidsforhold. På den ene siden må de kjempe mot myndighetene. På den andre siden sørger en stadig sterkere islamifisering av opposisjonsbevegelsen til nesten umulige arbeidsforhold.

– De er fanget mellom barken og veden. Mennesker som ønsker forandringer havner i klem mellom myndighetene og radikale islamister. De kjører sin krig mot hverandre, mens sivilbefolkningen og samfunnsengasjerte mennesker blir ofrene, sier hun.

Bekymret for menneskerettighetene

I følge en rapport fra Amnesty International, ”Rule without Law - Human Rights Violations in the North Caucasus”  har konflikten med Russland ført til flere menneskerettighetsbrudd. Den europeiske menneskrettighetsdomstolen (EMD) har blant annet funnet Russland skyldig i drapet på menneskerettighetsaktivisten Zura Bitijeva i 2003.

Til sammen har Russland blitt dømt for over hundre tilfeller av brudd på menneskerettighetene bare i Tsjetsjenia, og Amnesty understreker at menneskerettighetene er presset i dette området.

– Rapporten er skrevet for å dokumentere at menneskerettighetene fortsatt har svært dårlige kår, til tross for at russiske og tsjetsjenske myndigheter forsøker å gi uttrykk for at situasjonen i landet er tilsvarende normalisert, sier Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty Norge til Aftenposten.

 

Fakta:

Situasjonen i Nord-Kaukasus

• Nord-Kaukasus er en region mellom Svartehavet og Det kaspiske hav og del av Den russiske føderasjonen
• Nord-Kaukasus består av følgende delrepublikker: Tsjetsjenia, Dagestan, Ingusjetia, Nord-Ossetia, Kabardino-Balkaria, Karatsjajevo-Tsjerkessia
• Regionen har vært preget av flere konfliktlinjer mellom etniske folkegrupper, religiøse grupper og til Russland
• Flere regimekritikere og menneskerettighetsforkjempere har blitt drept de siste månedene