Korrupsjonsjakt for bedre liv

Oljen har gitt nordmenn noen av verdens beste levekår. I andre land har naturrikdommen skjult dypt i bakken tvert i mot ført til fortvilelse, fattigdom – og enkelte steder til og med krig.

Et eksempel er Ekvatorial-Guinea: Til tross for at landet har verdens 22. høyeste brutto nasjonalprodukt, lever befolkningen i ekstrem fattigdom.

– Oljen har bare gjort oss fattigere, hevdet en bonde i Ekvatorial-Guinea, da nettavisen Afrik.com i 2008 spurte ham hva oljen har betydd for landet hans. Landet er nemlig ett av verdens mest korrupte.

– Milepæl

Korrupsjon er enkelt forklart at en person eller et selskap misbruker makt og posisjon for å skaffe seg selv urettmessige fordeler. Nå kan en enkel rapport om inntektene og utgiftene til utvinningsindustrien gi et ørlite håp om bedring for mange av disse.

I dag ble nemlig den aller første rapporten om pengestrømmen fra norsk oljevirksomhet lagt frem for en dresskledd forsamling av økonomer og lobbyister på Litteraturhuset.

Det er Åpenhetsinitiativ for utvinningsindustrien (EITI), initiert av Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair, som har fått norske myndigheter med i rapporteringen.

Han lanserte ideen på et FN-stormøte om bærekraftig utvikling i september 2002, og Ghana, Nigeria og Aserbadsjan ble prøvekaniner. I 2007 flyttet sekretariatet til Utenriksdepartementet i Oslo, der det ledes av den tidligere svenske diplomaten Jonas Moberg.

Rapporten som ble lagt frem i dag ga ingen indikasjon på korrupsjon i selskaper som opererer på norsk kontinentalsokkel. Men:

– At Norge har publisert disse tallene er en milepæl, og sender et klart signal til andre lands myndigheter om at alle kan bli mer åpne, sier Moberg.

– Vi kan ikke kreve at andre skal følge denne åpenhetsstandarden om vi ikke vil det selv, sa koordinator Mona Thowsen i organisasjonen Publish What You Pays norske avdeling.

De arbeider for at innbyggere i ressursrike land på den sørlige halvkulen også skal kunne holde sine myndigheter ansvarlige for hvordan inntektene fra ressursenutvinningen brukes.

Først i OECD

Norge er det første av OECD-landene som har fått utarbeidet en slik rapport, og flere kommer nå etter. I Norge har man nå i første omang sett på oljeindustrien, mens det for andre land for eksempel kan være mest aktuelt å revidere gruvenæringene.

Flere land med stor fattigdom og tidligere ustabile politiske forhold er også i ferd med å komme i gang med analysene.

Hele to tredeler av de som lever under fattigdomsgrensen i verden i dag, lever i land som er rike på naturressurser.

– En har sett eksempler på at naturressurser har gitt grobunn for konflikter og korrupsjon, og dermed gjøre situasjonen verre enn om en ikke hadde hatt disse ressursene, sier statssekretær Robin M. Kåss (Ap) i Olje- og energidepartementet.

Her hjemme ble de såkalte EITI-forskriftene som plikter petroleumsindustrien til å rapportere inn pengestrømmene sine, ble innarbeidet som en forskrift til petroleumsloven i fjor.

I alt 30 land har til nå sluttet seg til initiativet, som har til hovedformål å bidra til å avdekke korrupsjon i utvinningsindustrien, og bidra til en mer rettferdig fordeling av inntektene fra disse. Bistandsmidler alene er trolig ikke nok til å avhjelpe situasjonen i de fattigste avkrokene på kloden.

– 3,5 milliarder mennesker bor ressursrike land, men mange av disse er fattige. Bistandsmidler er ikke nok til å hjelpe, men det vil bety mye om inntektene fra utvinningen av ressursene i større grad kan gå til bygge opp samfunnene, sier Kåss.

Har effekt

Og det har utvilsomt en viss effekt: I landene som hittil er gransket, er det til sammen funnet avvik på flere milliarder dollar.

En tilsvarende rapport fra pionerlandet Nigeria fra 2005 viser for eksempel at vanvittige 4,9 milliarder dollar, som utvinningsselskapene hevdet de hadde overført til staten, ikke kunne redegjøres for, ifølge den nigerianske avisen Nigerian Compass.

– Olje- og gassektoren her har hatt eksempler på både korrupsjon, manglende kompetanse og at man i stor grad er avhengig av innkjøpt teknologi, sier den nigerianske anti-korrupsjonsaktivisten John Ikubaje i et intervju med avisen.

– Dette arbeidet har spart Nigeria for milliarder av naira (landets valuta), siden utvinningsselskapene nå skjønner at det ikke lenger er «business as usual», fastslår han.

Irak er et av verdens mest korrupte land. Men denne måneden ble det klart at EITI-direktivene blir innført også der, ifølge nyhetsmagasinet Oil & Gas Journal.

– Korrupsjon er fortsatt et stort problem i Irak. Siden olje og gass er landets største inntektskilde, er det viktig at dette kommer befolkningen til gode også, og ikke bare en håndfull forretningsmenn og statsansatte, sier den amerikanske senatoren Richard G. Lugar, som også sitter i senatets utenrikskomité.

Ingen norske avvik

Heller ikke her hjemme gikk det likevel helt knirkefritt for seg:

– Først rapporterte myndighetene at de hadde mottatt mer enn petroleumsselskapene hadde betalt, sier partner Mette Herdlevær i konsulentselskapet Deloitte, som utarbeidet rapporten på oppdrag fra Olje- og energidepartementet og Transparency International.

Avviket utgjorde 7,1 milliarder, men var rent teknisk, slik at en gjennom grundigere beregninger fikk utlignet det.

– Jeg synes myndighetene var effektive som klarte å få inn mer enn selskapene betalte, spøkte Kåss.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Ap) skulle selv ha vært til stede på Litteraturhuset og mottatt rapporten, men toget han skulle tatt fra Skien ble innstilt. I en pressemelding sier han at han er glad myndighetene har kontroll med pengestrømmene, siden ressursene er avgjørende for norsk sysselsetting og velferd.

Rapporten viser at myndigheten i sum dro inn vel 400 milliarder fra petroleumsvirksomhet i perioden som ble gransket.